Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Nasaret

Nasaret

(Nạsaret) [trolig: skudd-by; spire-by].

En by i Nedre Galilea hvor Jesus bodde mesteparten av sitt liv på jorden, sammen med sine halvsøsken. (Lu 2: 51, 52; Mt 13: 54–56) Både Josef og Maria bodde i Nasaret da Gabriel kunngjorde at Jesus skulle bli født. (Lu 1: 26, 27; 2: 4, 39) Senere, etter at de var kommet tilbake fra Egypt, bosatte de seg igjen i Nasaret. – Mt 2: 19–23; Lu 2: 39.

Beliggenhet. De fleste forskere setter Nasaret i forbindelse med våre dagers al-Nasira (Nazerat) i Galilea. (BILDER: bd. 2, s. 539) Hvis denne oppfatningen er riktig, lå byen i fjellområdet like nord for Jisre’el-sletten og omtrent midtveis mellom sørenden av Galilea-sjøen og middelhavskysten. De relativt lave fjellene den var omgitt av, nådde en høyde av mellom 120 og 150 m over byen. Området var nokså tett befolket; det lå flere større og mindre byer der. Man kunne antagelig gå fra Nasaret til Ptolemais ved middelhavskysten på sju timer, til Tiberias ved Galilea-sjøen på fem timer og til Jerusalem på tre dager.

En gang forsøkte innbyggerne i Nasaret å kaste Jesus ned fra «kanten av det fjellet som byen deres var bygd på». (Lu 4: 29) Det betyr ikke at Nasaret lå på selve kanten av et fjell, men at den lå på et fjell som hadde en kant de ville kaste Jesus ned fra. Noen har forbundet denne «kanten» med et 12 m høyt klippeframspring sørvest for byen.

Nasarets betydning. Det er vanskelig å si nøyaktig hvor stor betydning Nasaret hadde i det første århundre. De fleste bibelkommentatorer mener at den var en nokså avsidesliggende, ubetydelig by. Det viktigste bibelske grunnlaget for denne oppfatningen er det spørsmålet Natanael stilte da han hørte at Jesus var derfra: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» (Joh 1: 46) Mange tar dette spørsmålet som et uttrykk for at Nasaret ble sett ned på, selv av dem som bodde i Galilea. (Joh 21: 2) Nasaret lå i nærheten av handelsrutene i området, men disse rutene gikk ikke direkte gjennom byen. Josefus nevner ikke Nasaret, men omtaler det nærliggende Jafia som den største befestede landsbyen i hele Galilea, noe som kan tyde på at Nasaret ble overskygget av denne nabobyen.

På den annen side kan det i Natanaels uttalelse ganske enkelt ligge det at han ble overrasket over at Filip påstod at en mann fra den nærliggende byen Nasaret i Galilea var den lovte Messias, ettersom Skriftene jo hadde forutsagt at Messias skulle komme fra Betlehem i Juda. (Mi 5: 2) Josefus omtaler bare få av Galileas byer, så det at han ikke nevner Nasaret, behøver ikke å ha noen spesiell betydning. Det er verdt å merke seg at Bibelen ikke noen gang omtaler Nasaret som en landsby, men alltid som en «by». (Lu 1: 26; 2: 4, 39) Dessuten lå den viktige, befestede byen Sepforis, som var sete for en av Sanhedrinets distriktsdomstoler, i nærheten. Uansett størrelse og betydning lå Nasaret i et område med viktige handelsruter og byer, så innbyggerne har hatt gode muligheter for å være orientert om hva som foregikk på det samfunnsmessige, religiøse og politiske område på den tiden. – Jf. Lu 4: 23.

Innbyggernes innstilling. Under sin oppvekst gikk Jesus stadig framover «i velvilje hos Gud og mennesker». (Lu 2: 52) Folk i Nasaret kjente ham og hans halvsøsken, og han ’pleide å gå i synagogen’ hver uke. (Mt 13: 55, 56; Lu 4: 16) Da han var omkring 30 år gammel, forlot han Nasaret og ble døpt av Johannes. (Mr 1: 9; Lu 3: 23) Noen måneder senere, omtrent på den tiden da han begynte sin tjeneste i Galilea, vendte han tilbake til Nasaret og leste da høyt i synagogen fra Jesaja 61: 1, 2, for så å anvende ordene der på seg selv. Tilhørerne manglet imidlertid tro og forsøkte å drepe ham, «men han gikk midt gjennom flokken og drog videre» og slo seg ned i Kapernaum. – Lu 4: 16–30; Mt 4: 13.

Mer enn et år senere besøkte Jesus igjen Nasaret. (Mt 13: 54–58; Mr 6: 1–6) Noen mener at det her er tale om den samme anledningen som den som det blir fortalt om i Lukas 4: 16–30, men både hendelsesforløpet og utfallet blir beskrevet noe annerledes i Matteus, kapittel 13, og Markus, kapittel 6, enn i Lukas. Det er mulig at han nå hadde fått et visst ry, slik at han denne gangen fikk en mer gjestfri mottagelse. Det at han var en mann fra stedet, fikk riktignok mange til å ta anstøt, men det sies ikke noe om at det var noen som denne gangen forsøkte å drepe ham. Han gjorde noen kraftige gjerninger, men ikke mange, på grunn av folkets mangel på tro. (Mt 13: 57, 58) Jesus forlot så byen og begynte på sin tredje rundreise i Galilea. – Mr 6: 6.