(Nedạbja) [Jah er villig (edel; sjenerøs)].

Den sist nevnte sønnen av kong Jekonja (Jehojakin), født mens Jekonja var i landflyktighet i Babylon. (1Kr 3: 17, 18; 2Kg 24: 15; Jer 29: 1, 2, 4, 6) Nedabja var en etterkommer av David av Juda stamme og var onkel til Serubabel, som var stattholder etter landflyktigheten. – 1Kr 3: 1, 17–19; Hag 1: 1.