En smykkering som ble båret i nesen. Ringen ble satt inn gjennom nesens høyre eller venstre sidevegg eller gjennom midtskilleveggen. Det var særlig kvinner som brukte nesering. (1Mo 24: 22, 30, 47; Jes 3: 21) Ifølge noen oversettelser brukte også ismaelittiske menn neseringer. – Dom 8: 24–26.

Det hebraiske ordet som er oversatt med «nesering» (nẹzem), kan også bli brukt om en ørering, og i noen tilfeller kan det ha vært nokså liten forskjell mellom de to typene ringer. Noen ganger viser sammenhengen om det dreier seg om en nesering eller en ørering. – Sml. 1Mo 24: 47 med 1Mo 35: 4; Ese 16: 12; se RING.

Neseringer ble vanligvis laget av gull, men det ble også brukt andre materialer, for eksempel sølv. Ringene kunne ha perler, korallstykker eller edelstener som små anheng. Neseringene kunne ha en diameter på mellom 2,5 og 7,5 cm. Ettersom en nesering hang ned over munnen, måtte den holdes opp når man spiste.

I Ordspråkene 11: 22 blir en vakker kvinne som vender seg fra fornuft, sammenlignet med «en nesering av gull i trynet på en gris».