Ordet betyr egentlig «nærmeste, næreste» og brukes i betydningen «medmenneske»; åndelig sett betyr det en som viser andre den kjærlighet og godhet som Bibelen gir befaling om. Det er flere ord i De hebraiske skrifter som kunne oversettes med neste. Det hebraiske ordet rẹaʽ betyr «neste, medmenneske, venn, kamerat» og kan brukes om noen man står i et nært forhold til, men det blir vanligvis brukt om et medmenneske i sin alminnelighet eller en landsmann, enten det gjelder en nær venn eller ikke. På de fleste av de stedene hvor dette ordet forekommer i Bibelen, brukes det om en som hører hjemme i eller bor i Israel. (2Mo 20: 16; 22: 11; 5Mo 4: 42; Ord 11: 9) ʽAmịth blir som oftest gjengitt med «omgangsfelle» og blir gjerne brukt om en som man har et visst samkvem med. (3Mo 6: 2; 19: 15, 17; 25: 14, 15) Qarọv betyr «nær, i nærheten, beslektet med» og kan brukes med henblikk på sted, tid eller personer. Det kan betegne et nærere forhold enn forholdet til en «neste» i sin alminnelighet og blir blant annet gjengitt med ’en som står en nær’. (2Mo 32: 27; Jos 9: 16; Sl 15: 3; 38: 11) Det greske uttrykket som blir oversatt med «neste», er plesịon, som betyr «nær», i kombinasjon med den bestemte artikkelen ho. Den bokstavelige betydningen av dette uttrykket er altså «den nære».

Nestekjærlighet påbudt. Gjennom hele Bibelen blir det framholdt at man skal vise kjærlighet, godhet, gavmildhet og hjelpsomhet overfor sin neste, enten det bare er snakk om en som bor i nærheten, eller det dreier seg om en omgangsfelle, en medarbeider, en som står en nær, eller en venn. I Moseloven heter det: «Med rettferdighet skal du dømme din omgangsfelle [en form av ʽamịth]. . . . Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte. Du skal for all del irettesette din omgangsfelle, så du ikke kommer til å bære på synd sammen med ham . . . og du skal elske din neste [en form av rẹaʽ] som deg selv.» (3Mo 19: 15–18) (I den greske oversettelsen Septuaginta er ordet rẹaʽ her gjengitt med det greske uttrykket ho plesịon.) David sier om den som kan være gjest i Jehovas telt: «Han har ikke baktalt med sin tunge. Mot sin neste [en form av rẹaʽ] har han ikke gjort noe ondt, og ingen skam har han ført over den som står ham nær [qarọv].» (Sl 15: 3) Det blir gang på gang gitt befalinger om at ingen må skade sin neste (rẹaʽ) og heller ikke forakte ham eller begjære noe som hører ham til. – 2Mo 20: 16; 5Mo 5: 21; 27: 24; Ord 14: 21.

Apostelen Paulus sier: «Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.» Deretter nevner han enkelte av budene i Moseloven og konkluderer med at alle budene kan «sammenfattes i dette ord, nemlig: ’Du skal elske din neste [plesịon] som deg selv’». Han sier videre: «Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten [plesịon]; derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.» (Ro 13: 8–10; jf. Ga 5: 14.) Jakob omtaler budet om å elske sin neste som «den kongelige lov». – Jak 2: 8.

 Det nest største bud. Da en jøde henvendte seg til Jesus og spurte hva godt han skulle gjøre «for å få evig liv», og hvilke bud han skulle følge, nevnte Jesus fem av De ti bud og tilføyde dessuten den befalingen som står i 3. Mosebok 19: 18, nemlig: «Du skal elske din neste [plesịon] som deg selv.» (Mt 19: 16–19) Han betegnet også denne befalingen som den nest viktigste i Loven – som ett av de to budene hele Loven og Profetene hvilte på. – Mt 22: 35–40; Mr 12: 28–31; Lu 10: 25–28.

Hvem er min neste? Jesus hjalp også sine tilhørere til å få en dypere forståelse av hva ordet plesịon innebar, da en annen mann, som gjerne ville vise at han var rettferdig, sa til Jesus: «Hvem er egentlig min neste [plesịon]?» Jesus fortalte da illustrasjonen om den barmhjertige samaritan og gjorde det klart at en som virkelig er et annet menneskes neste, er en som viser den andre en slik kjærlighet og godhet som Bibelen påbyr, og ikke nødvendigvis en slektning eller en omgangsfelle. – Lu 10: 29–37.

Blant israelittene. I de fleste greske tekstutgaver forekommer en form av det greske ordet polịtes i Hebreerne 8: 11, men i noen senere håndskrifter står det i stedet plesịon. Paulus siterer her fra den profetien om gjenopprettelse som står i Jeremia 31: 34, og som ble rettet til Israels folk: «’Og de skal ikke mer lære enhver sin neste [en form av rẹaʽ] og enhver sin bror og si: «Kjenn Jehova!», for de skal alle kjenne meg, fra den minste blant dem like til den største blant dem,’ lyder Jehovas utsagn.» Paulus anvender dette på den åndelige ’hellige nasjon’, «Guds Israel», og sier: «Og de skal slett ikke lære enhver sin medborger og enhver sin bror . . .»

Veiledning i Ordspråkene. Selv om man skal hjelpe og elske sin neste, må man passe seg for å gjøre utilbørlige forsøk på å bli sin nestes nærmeste omgangsfelle. Man må unngå å være påtrengende. Dette framgår av et av ordspråkene: «Sett sjelden din fot i din nestes [form av rẹaʽ] hus, så han ikke får nok av deg og kommer til å hate deg.» – Ord 25: 17; se NABO.