(Nikọpolis) [seiersbyen].

En by hvor apostelen Paulus under en av sine reiser aktet å bli vinteren over. Han oppfordret også Titus til å komme til denne byen. (Tit 3: 12) King James Version har ved slutten av Paulus’ brev til Titus en note som opplyser at brevet ble skrevet «fra Nikopolis i Makedonia», men den finnes ikke i de eldste håndskriftene og er heller ikke tatt med i norske bibeloversettelser. Paulus skrev etter alt å dømme ikke sitt brev fra Nikopolis, siden det han sier i Titus 3: 12, tyder på at han ennå ikke var der i byen, men bare hadde bestemt seg for å overvintre der.

Det var flere byer som ble kalt Nikopolis. Den av dem som lå i Epiros på en halvøy nordvest i Hellas, 10 km nord for Preveza, passer øyensynlig best inn i den bibelske beretningen. Dette var en viktig by, og forholdene kan ha ligget godt til rette for at Paulus kunne forkynne det gode budskap der. Den hadde også en slik beliggenhet at det var lett for både Paulus (som åpenbart befant seg i Makedonia) og Titus (som var på Kreta) å komme dit. Det er mulig at Paulus ble arrestert i Nikopolis og deretter ført til Roma, hvor han atter en gang havnet i fangenskap og til slutt ble henrettet.

Octavian (Augustus) grunnla Nikopolis til minne om sin seier over Antonius og Kleopatra i sjøslaget ved Aktion (i år 31 f.v.t.), som lå i nærheten. Til minne om den samme begivenheten innstiftet han også de aktiske leker til ære for guden Apollon. Selve byen ble anlagt på romernes leirplass, og der hvor Octavian hadde hatt teltet sitt, bygde han et tempel til ære for guden Neptun. De fleste av byens offentlige bygninger ble ifølge historieskriveren Josefus reist med støtte og økonomisk hjelp fra Herodes den store. – Jewish Antiquities, XVI, 147 (v, 3).