(Nịnive).

En by i Assyria. Den ble grunnlagt av Nimrod, «en veldig jeger i opposisjon til Jehova», og utgjorde sammen med Rehobot-Ir, Kalah og Resen «den store byen». (1Mo 10: 9, 11, 12; Mi 5: 6) På et langt senere tidspunkt ble den hovedstad i det assyriske verdensrike. I denne egenskap var Ninive en «blodsutgytelsens by» (Na 3: 1), for assyrerne førte mange erobringskriger og benyttet seg av brutale metoder når de drepte krigsfanger. Deres felttog bidrog utvilsomt i høy grad til byens rikdom. (Na 2: 9) Byens viktigste guddom var etter alt å dømme Isjtar, en kjærlighets- og krigsgudinne.

Arkeologiske undersøkelser. Der hvor den store byen Ninive en gang lå, finner man i dag to ruinhauger som kalles Kujunjik og Nebi Yunus («Profeten Jona»). De ligger på østbredden av Tigris rett overfor Mosul i Nord-Irak. På Nebi Yunus er det i nyere tid anlagt en landsby med en gravplass og en moské. Det er derfor ikke foretatt særlig grundige undersøkelser av denne ruinhaugen, som skjuler restene av Asarhaddons palass. I Kujunjik er det derimot foretatt utgravninger og gjort mange funn som vitner om Ninives fordums prakt. Det er blant annet funnet tusenvis av kileskrifttavler fra Assurbanipals bibliotek, og man har også funnet ruinene av både Sankeribs og Assurbanipals palass. Disse palassene var imponerende byggverk. Sir Austen Layard skriver følgende på grunnlag av sine funn:

«Det assyriske palassets indre må ha vært like praktfullt som imponerende. Jeg har ledet leseren gjennom dets ruiner, og han får selv bedømme hvilket inntrykk det var meningen at dets saler skulle gjøre på en fremmed som i oldtiden for første gang trådte inn i de assyriske kongenes residens. Han ble ført inn gjennom en portal som ble bevoktet av de kolossale løvene eller oksene av hvit alabast. I den første hallen var han omgitt av skulpturer som skildret rikets historie. Kamper, beleiringer, seirer, jakttriumfer og religiøse seremonier var skildret på veggenes alabastrelieffer, som var malt i strålende farger. Under hvert enkelt bilde var det meislet ut en innskrift som forklarte hva det forestilte, og bokstavene var fylt med skinnende kobber. Over skulpturene var det malt bilder av andre begivenheter – kongen, omgitt av sine evnukker og krigere, som tok imot sine fanger, inngikk forbund med andre monarker eller forrettet en eller annen religiøs seremoni. Disse bildene var omrammet av forseggjorte og elegante fargelagte border. Et symbolsk tre, okser med vinger og kolossale dyr var fremtredende motiver blant ornamentene. I den øvre enden av hallen var det en kolossal avbildning av kongen der han var i ferd med å tilbe den høyeste guddommen eller motta det hellige beger fra sin evnukk. Han var omgitt av krigere som bar hans våpen, og av prester eller guddommer som forestod seremonien. De klærne han og hans ledsagere bar, var prydet med grupper av figurer, dyr og blomster, som alle var malt i strålende farger.

Den fremmede trådte på alabastfliser som alle bar en innskrift med opplysninger om den store kongens titler, avstamning og bedrifter. Flere døråpninger som var omkranset av kjempestore løver eller okser med vinger, eller av statuer av skytsguder, førte inn til andre avdelinger, som igjen ledet til fjernere saler. I hver sal var det nye skulpturer. På veggene i noen saler var det bilder av prosesjoner som bestod av kolossale figurer – bevæpnede menn og evnukker som ledsaget kongen, krigere som var nedlesset med bytte, førte med seg fanger eller bar på gaver og ofre til gudene. På veggene i andre saler var det avbildet prester, eller guddommer, utstyrt med vinger, som stod foran hellige trær og forestod en seremoni.

Himlingene over ham var inndelt i kvadrater hvor det var malt blomster eller dyrefigurer. I noen var det intarsia-arbeider med elfenben, og hvert kvadrat var omgitt av elegante border og lister. Rommenes bjelker og vegger kan ha vært forgylt eller forsølvet, eller endog belagt med plater av gull og sølv, og de sjeldneste tresorter, først og fremst seder, ble benyttet til trearbeidene. Rommene hadde tak med kvadratiske åpninger som slapp dagslyset inn.» – Nineveh and Its Remains, 1856, del II, s. 207–209.

På Jonas tid. På 800-tallet f.v.t. forkynte Jehovas profet Jona at Ninive skulle gå sin undergang i møte på grunn av innbyggernes ondskap. Men siden både folket og kongen angret, sparte Jehova byen. (Jon 1: 1, 2; 3: 2, 5–10) På den tiden var Ninive en stor by – «det tok tre dager å gå gjennom den». (Jon 3: 3) Den hadde over 120 000 innbyggere. (Jon 4: 11) Bibelens beskrivelse av byen blir ikke motsagt av arkeologiske funn. De franske nasjonalmuseers direktør, André Parrot, skrev:

«Den del av London som i dag ligger innenfor byens gamle grenser, er noe helt annet enn det som blir kalt ’Stor-London’ – et uttrykk som også omfatter forstedene og altså er en betegnelse på  et langt større område. På tilsvarende måte kan det hende at folk som bodde langt fra Assyria, oppfattet navnet ’Ninive’ som en betegnelse på det som nå blir kalt ’det assyriske triangel’ . . . , som strekker seg fra Khorsabad i nord til Nimrud i sør, og som har en nærmest sammenhengende bebyggelse over en strekning på omkring 40 kilometer. . . .

Felix Jones mente at Ninive kan ha hatt 174 000 innbyggere, og M.E.L. Mallowan fant ganske nylig, under sine utgravninger i Nimrud, en Assurnasirpal-stele med en opplysning om at kongen hadde invitert 69 574 gjester til en bankett – et utrolig høyt antall. Mallowan regner med at noen av disse var utlendinger, og anslår innbyggertallet i Kalakh (Nimrud) til 65 000. Men Ninive dekker et dobbelt så stort område som Nimrud, og man kan derfor se det slik at det tallet som er oppgitt i Jona 4.11, er indirekte bekreftet.» – Nineveh and the Old Testament, 1955, s. 85, 86; se JONA nr. 1; JONAS BOK.

Ødeleggelsen av Ninive – en oppfyllelse av profetier. Selv om ninivittene angret da Jona forkynte for dem (Mt 12: 41; Lu 11: 30, 32), vendte de senere tilbake til sine onde veier. Noen år etter at assyrerkongen Sankerib var blitt drept i Ninive, i sin gud Nisroks hus (2Kg 19: 36, 37; Jes 37: 37, 38), forutsa Nahum (1: 1; 2: 8 til 3: 19) og Sefanja (2: 13–15) at denne onde byen skulle bli ødelagt. Deres profetier ble oppfylt da Nabopolassar, Babylons konge, og mederen Kyaxares slo sine styrker sammen og beleiret og inntok Ninive. Byen ble etter alt å dømme ødelagt av brann, for mange assyriske relieffer bærer preg av at de har vært utsatt for ild og røyk. Den babylonske krøniken om ødeleggelsen av Ninive sier: «De førte vekk det veldige byttet fra byen og templet (og) [forvandlet] byen til en ruinhaug.» (Assyrian and Babylonian Chronicles av A. Grayson, 1975, s. 94; BILDE: bd. 1, s. 958) Ninive er fremdeles et øde sted, og om våren kan man se flokker av beitende dyr ved og på Kujunjik-haugen.

Tidspunktet for Ninives fall. Selv om tidspunktet for Ninives fall er slitt vekk på den eksisterende kileskrifttavlen som forteller om denne begivenheten, framgår det av sammenhengen at den inntraff i Nabopolassars 14. år. Det er også mulig å tidfeste ødeleggelsen av Ninive i forhold til Bibelens kronologi. Ifølge en babylonsk krønike ble egypterne slått ved Karkemisj i Nabopolassars 21. regjeringsår. Bibelen viser at dette fant sted i Jehojakims fjerde regjeringsår, det vil si i 625 f.v.t. (Jer 46: 2) Ninives fall, som knyttes til Nabopolassars 14. regjeringsår (omkring sju år tidligere), må derfor ha funnet sted i år 632 f.v.t. – Se ASSYRIA (Verdensrikets undergang).