(No-Ạmon) [fra egyptisk: (den egyptiske guden) Amons by].

En viktig by som en gang var Egypts hovedstad. Den lå på begge sider av Nilen 530 km sør for Kairo. Grekerne kalte byen Tebe, og dette navnet (Tebe, Teben, Theben) blir også brukt i vår tid.

Noen forskere har tidligere hevdet at det hebraiske ordet «No» er en feilaktig gjengivelse av det egyptiske navnet. (Jer 46: 25) Men professor T.O. Lambdin peker på at «nyere forskning i egyptisk-koptisk fonologi viser at den hebraiske stavemåten godt kan være korrekt og kanskje gjenspeiler en tidligere egyptisk uttale . . . Problemet kompliseres ytterligere ved at egyptologene er usikre på den nøyaktige uttalen av konsonantene i det egyptiske ordet». – The Interpreter’s Dictionary of the Bible, redigert av G.A. Buttrick, 1962, bd. 4, s. 615, 616.

I gamle egyptiske tekster blir byen kalt «Amons by». Det kommer av at den ble det viktigste stedet for tilbedelsen av guden Amon, som avanserte fra å være en mindre guddom til å bli egypternes hovedgud. Grekerne satte likhetstegn  mellom Amon og Zevs (Jupiter). (Se AMON nr. 4.) I Amons by reiste faraoene enorme monumenter og templer som dekket store områder på østbredden av Nilen (ved Karnak og Luxor), mens andre veldige templer og en stor gravplass ble anlagt på vestbredden. Amons tempel i Karnak blir ansett for å være det største søylebyggverk som noen gang er oppført. Noen av dets massive søyler har en diameter på omkring 3,5 m.

Blir Egypts hovedstad. I den perioden som blir kalt Det nye riket (18. til 20. dynasti), fikk byen Tebe stor betydning og ble landets hovedstad. Fordi den lå så langt fra havet og fra landforbindelsen til Asia, var den godt beskyttet mot angrep fra den kanten. Etter at israelittene hadde dratt ut fra Egypt, var regimet i Nedre Egypt sterkt svekket og vanæret, og det er mulig at kongehuset i Øvre Egypt utnyttet denne situasjonen til å skaffe seg den fremste maktposisjonen. Det er i alle fall mye som tyder på at det fant sted en omfattende reorganisering på denne tiden.

Sentrum for presteskapet. Selv etter at det administrative maktapparatet ble flyttet til andre steder, fortsatte No-Amon (Tebe) å være en rik og fremtredende by, sentrum for Amons mektige presteskap med en øversteprest som rangerte nest etter selveste farao i makt og rikdom. Men på 600-tallet f.v.t., mens assyrerkongen Asarhaddon regjerte, trengte assyrerne inn i Egypt. Asarhaddons sønn og etterfølger, Assurbanipal, foretok et nytt angrep, nådde fram til Tebe og raserte og plyndret byen. Det var tydeligvis denne ødeleggelsen profeten Nahum henviste til da han advarte Ninive, Assyrias hovedstad, om at den skulle bli rammet av en lignende katastrofe. (Na 3: 7–10) No-Amons forsvarsverker gikk tvers over veien fra Palestina og videre opp langs Nilen, men de sviktet, og rikdommene som stammet fra byens handelsvirksomhet og fra dens religiøse templer, ble assyrernes bytte.

Lagt i ruiner. Ved slutten av 600-tallet eller i begynnelsen av 500-tallet hadde No-Amon igjen fått en viss betydning. Jeremia og Esekiel forutsa at Jehova Guds dom skulle ramme Egypts hovedgud, Amon fra No, og farao og alle Egypts guder, og at det var Nebukadnesar, Babylons konge, som skulle fullbyrde denne dommen. (Jer 46: 25, 26; Ese 30: 10, 14, 15) Den persiske herskeren Kambyses tilføyde No-Amon et nytt alvorlig slag i 525 f.v.t., og det gikk stadig nedover med byen inntil den til slutt ble fullstendig ødelagt av romerne under Gaius Cornelius Gallus fordi den hadde medvirket i et opprør mot det romerske styret (30/29 f.v.t.). I dag finnes det bare noen små landsbyer omkring de mektige ruinene av de templene som ble bygd for Nos kraftløse guder.