En profetisk bok, den korteste boken i De hebraiske skrifter, skrevet av en som het Obadja, som man ikke har noen ytterligere opplysninger om. Boken inneholder et domsbudskap fra Jehova mot Edom, forklarer grunnen til dommen og peker fram mot en gjenopprettelse for «Jakobs hus». Det at edomittene ble utslettet som folk, og det at israelittene kunne vende tilbake til sitt land, viser at Obadjas profeti fikk en nøyaktig oppfyllelse. – Ob 17, 18; se EDOM, EDOMITTER.

Bakgrunnen for denne profetien var edomittenes dårlige behandling av sine «brødre», «Judas sønner», etter at disse hadde lidd nederlag. Som etterkommere av Esau var edomittene i slekt med israelittene. Men de frydet seg over den katastrofen som rammet Juda, var med på å plyndre jødene, hindret dem i å flykte ut av landet og overgav til og med jøder til fienden. (Ob 12–14) Når man sammenligner Obadjas profeti med profetiske utsagn hos Jeremia (25: 15–17, 21, 27–29; 49: 7–22) og Esekiel (25: 12–14; 35: 1–15), ser man at dette må ha skjedd i forbindelse med de babylonske styrkenes ødeleggelse av Jerusalem, noe som betyr at boken må være skrevet omkring 607 f.v.t.

Mye av det som ble forutsagt i Obadjas profeti, ble også forutsagt i Jeremias profeti, noe som utgjorde en dobbelt garanti for at Jehovas utsagn mot Edom kom til å bli oppfylt. – Jf. 1Mo 41: 32.

 [Ramme på side 469]

HOVEDPUNKTER I OBADJA

Jehovas dom over Edom og hans løfte om at Jehovas folk skal bli gjenreist

Skrevet ca. 607 f.v.t., det året da babylonerne ødela Jerusalem

Edoms andel i volden mot Jakobs etterkommere

Da Jerusalem ble inntatt og byens innbyggere ble ført i landflyktighet, stod Edom avsides (v. 10, 11)

Edom burde ikke ondskapsfullt ha frydet seg over den katastrofen som rammet Juda, og skulle ikke ha vært med på å plyndre Guds folk og overgi overlevende til fienden (v. 12–14)

Edom skal bli rammet av ulykke

Jehova oppfordrer nasjonene til å reise seg mot Edom til strid (v. 1)

Edom virker kanskje trygg, men skal styrtes ned (v. 2–4)

Tyver eller høstarbeidere ville bare ta det de ønsket, og la noe være igjen, men når Edom faller, kommer nasjonen til å bli fullstendig plyndret; den skal bli bedratt av dem som den har inngått en pakt med, og alle de vise og alle de veldige kommer til å bli utryddet (v. 5–9)

Esaus hus vil få samme slags behandling som det selv gav Juda; Esaus hus kommer til å opphøre å eksistere (v. 15, 18)

Jakobs hus vil bli gjenreist

Sion skal bli noe som er hellig; Jakobs hus skal bli til en ild som fortærer Esaus hus som halmstrå (v. 17, 18)

Jehovas gjenreiste folk skal ta i eie «de ting de skal eie», deriblant «Esaus fjellområde» (v. 19, 20)

Kongedømmet skal bli Jehovas (v. 21)