(Ọbed-Ẹdom) [Edoms tjener].

1. En gittitt; det var i hans hus paktens ark ble oppbevart i tre måneder etter at den nesten var blitt veltet over ende og Ussah i den forbindelse var blitt slått av Jehova slik at han døde. I hele den perioden Arken befant seg der, ble Obed-Edom og hans husstand velsignet av Jehova, og da David fikk høre om dette, tok han det som et tegn på at det var rett i Jehovas øyne å føre den hellige kisten videre til Jerusalem. – 2Sa 6: 10–12; 1Kr 13: 13, 14; 15: 25.

Obed-Edom var ’gittitt’. Vanligvis refererte denne betegnelsen til filistere fra Gat, men den kan også ha referert til personer fra Gat-Rimmon, en levittby i Dans område som ble tildelt kehatittene. (Jos 21: 20, 23, 24) Ettersom Arken ble overgitt i hans varetekt, må han ha vært gittitt i den forstand at han var fra Gat-Rimmon, ikke i den forstand at han var fra filisterbyen Gat.

Navnet Obed-Edom forekommer en rekke ganger i forbindelse med at levittiske musikere og portvakter på Davids tid blir omtalt. Det dreier seg om minst to forskjellige personer (1Kr 15: 21, 24; 16: 38); utover dette er det umulig å avgjøre om det i de mange øvrige tilfellene siktes til en av disse to eller til andre samtidige personer med samme navn. Gittitten Obed-Edom kan derfor være identisk med enten nr. 2 eller nr. 3.

2. En musiker og portvakt som deltok i den prosesjonen som førte Arken til Jerusalem. (1Kr 15: 18, 21) Det var trolig han som var den musikeren som fortsatte å tjene ved det teltet i Jerusalem hvor Arken ble plassert. (1Kr 16: 4, 5, 37, 38a) Han er kanskje også identisk med nr. 1.

3. En portvakt som deltok i den ovennevnte prosesjonen. (1Kr 15: 24) Det kan ha vært denne Obed-Edom som var «Jedutuns sønn». (1Kr 16: 38b) Han kan dessuten være identisk med nr. 1 eller med nr. 4.

4. En korahitt som tilhørte en permanent avdeling av portvakter. Han og 62 slektninger av ham fikk i oppdrag å vokte sørsiden av tempelområdet i Jerusalem. – 1Kr 26: 1, 4–8, 13, 15; se nr. 3.

5. En oppsynsmann som førte tilsyn med gullet, sølvet og de forskjellige gjenstandene i Jehovas hus i kong Amasjas regjeringstid. Da Israels konge Jehoasj inntok Jerusalem en gang mellom 858 og 844 f.v.t., ble disse skattene, og kanskje også Obed-Edom selv, ført til Samaria. – 2Kr 25: 23, 24.