(Ọfir).

1. En etterkommer av Sem gjennom Arpaksjad, Sjelah, Eber og Joktan; den ellevte av Joktans tretten sønner. (1Mo 10: 22–29; 1Kr 1: 17–23) Ofir ble sannsynligvis født omkring 200 år før Abraham, som var en etterkommer av Peleg, Ofirs onkel på farssiden. (1Mo 10: 25; 11: 18–26) Det ser ut til at Ofir i likhet med sine brødre ble overhode for en av de semittiske stammene som blir nevnt blant Noahs etterkommere «etter deres slekter, etter deres tungemål, i deres land, etter deres nasjoner». (1Mo 10: 31, 32) Se også nr. 2, hvor det blir drøftet hvor landet Ofir, det området hvor denne stammen etter hvert bosatte seg, kan ha ligget.

2. Et område som var kjent som et sted hvor det fantes det fineste gull. Allerede på Jobs tid (ca. 1600 f.v.t.) ble «kostbar malm i støvet» og «rent gull» brukt synonymt med «gull fra Ofir». (Job 22: 24; 28: 15, 16) I Salme 45: 9 sies det om den kongelige gemalinne at hun er smykket med gull fra Ofir, og i Jesaja 13: 11, 12, i et domsbudskap mot Babylon, blir det at gull fra Ofir er sjeldent, brukt som symbol på at det kommer til å være svært få tyranner å finne i Babylon etter at byen er falt.

 Blant det som David gav til byggingen av templet, var 3000 talenter gull fra Ofir, det vil si gull til en verdi av over 8 milliarder kroner. (1Kr 29: 1, 2, 4) Senere hentet Davids sønn Salomos handelsflåte 420 talenter gull i Ofir. (1Kg 9: 26–28) Den parallelle beretningen i 2. Krønikebok 8: 18 sier 450 talenter. Noen hebraiskkyndige har framholdt den teori at denne forskjellen har oppstått på et tidspunkt da man på hebraisk brukte bokstaver som tall. De mener at en avskriver lett kan ha forvekslet den hebraiske tallbokstaven nun (נ), som stod for tallet 50, med kaf (כ), som stod for tallet 20, eller omvendt. Det finnes imidlertid sterke holdepunkter for å si at alle tallene i De hebraiske skrifter ble skrevet helt ut og ikke ble angitt ved hjelp av tallbokstaver. En mer sannsynlig forklaring er derfor at begge tallene er riktige, og at bruttovekten var 450 talenter, mens nettovekten var 420 talenter.

I 1946 ble det under en utgravning nordøst for Tel Aviv-Yafo funnet et potteskår som bekrefter disse opplysningene i Bibelen om at Israel importerte gull fra Ofir. Potteskåret hadde følgende innskrift: «Gull fra Ofir til Bet-Horon, 30 sekel.» – Journal of Near Eastern Studies, 1951, bd. X, s. 265, 266.

Landet Ofir leverte ikke bare store mengder gull. Salomo importerte også tømmer av «algumtre» og edelstener herfra. (1Kg 10: 11; 2Kr 9: 10) Kong Jehosjafats forsøk på å sende en ekspedisjon til Ofir hundre år senere endte imidlertid med katastrofe. Hans «Tarsis-skip» ble slått til vrak ved Esjon-Geber, innerst i Akababukta. – 1Kg 22: 48; se TARSIS nr. 4.

Beliggenhet. Nøyaktig hvor Ofir lå, kan i dag ikke fastslås med sikkerhet. Av de mange områdene som er blitt foreslått, er det særlig tre som foretrekkes: India, Arabia og Nordøst-Afrika. Alle disse områdene ville ha vært innenfor rekkevidde for en flåte som opererte med base i Esjon-Geber, som lå innerst i Rødehavets nordøstlige arm. Hva India angår, kunne alle de varene som Salomos og Hirams skip førte med seg tilbake, skaffes der, og teorien om at Ofir lå i India, finner også en viss støtte hos Josefus og Hieronymus, så vel som i Septuaginta. På den annen side peker de som mener at det dreier seg om et område i Nordøst-Afrika, i nærheten av Somalia, ved sørenden av Rødehavet, på at man i så fall ville ha hatt mye kortere vei til alle de nevnte importvarene.

Det ser imidlertid ut til at de fleste forskere mener at Ofir var et område i det sørvestlige Arabia, omkring dagens Jemen. Argumentene for dette synet bygger på den forutsetning at Joktans sønn Ofirs etterkommere, og også de stammene som bestod av etterkommere av Ofirs brødre Saba og Havila, bosatte seg på den arabiske halvøy. (1Mo 10: 28, 29) Beretningen om det besøket som dronningen av Saba (som trolig kom fra det sørlige Arabia) avla hos Salomo, er plassert mellom to omtaler av Salomos handel med Ofir. – 1Kg 9: 26 til 10: 11.