PÅ GRUNN av den vedvarende kontakt Israel hadde med Egypt, inneholder Bibelen mange detaljer om dette landet. Ved forskjellige begivenheter som fant sted i Egypt, ble Jehovas navn opphøyd på en storslagen måte.

Egypt var et land hvor mange guder ble tilbedt. Visse dyr ble betraktet som guder; andre ble betraktet som viet til enkelte av de egyptiske gudene. Er det da noe rart at Moses sa at hvis israelittene skulle frambære dyreofre for Jehova i Egypt, ville egypterne gå til angrep på dem? (2Mo 8: 26) Vi kan også forstå hvorfor israelittene i ørkenen brukte en billedstøtte av en kalv ved sin såkalte «høytid for Jehova» da de i sine hjerter vendte tilbake til Egypt. – 2Mo 32: 1–5.

Et annet fremtredende trekk ved religionen i Egypt var troen på et liv etter døden. Denne troen kom til uttrykk ved at en balsamerte de døde og reiste store gravmæler til ære for dem.

Til tross for at Moses var blitt «opplært i all egypternes visdom», var de budene i forbindelse med tilbedelsen av Jehova som ble nedskrevet av ham, på ingen måte besmittet av egyptiske trosoppfatninger. (Apg 7: 22) Det han skrev, var ikke av menneskelig opphav, men var inspirert av Gud.