[hebr. ʽets sjẹmen].

Man vet ikke sikkert hvilket tre det dreier seg om, men det hebraiske navnet tyder på at det siktes til et tre som var rikt på olje eller et oljelignende stoff. Man har lenge ment at det dreier seg om smalsølvbusken (Elaeagnus angustifolia), en busk som er vanlig i Palestina, og som har grågrønne blad omtrent som oliventreet og bærer en frukt som det utvinnes olje av, riktignok olje av mye lavere kvalitet enn olivenolje. Selv om veden er hard og finfibret, noe som gjør at den egner seg godt til å lage utskjæringer i, passer ikke dette treet særlig godt til beskrivelsen av ’oljetreet’ i 1. Kongebok 6: 23, 31–33, hvor det i forbindelse med byggingen av templet blir sagt at de to kjerubene, som begge var 4,5 m høye, og også dørene inn til Det aller helligste og de «firkantete» dørstolpene til hovedinngangen til templet var laget «av oljetre». Smalsølvbusken synes å være altfor liten til å kunne brukes til slike ting.

Noen oversettelser (f.eks. NO, KJ, RS) refererer til oliventre i 1. Kongebok 6: 23, og noen mener at kjerubene kan ha vært laget av flere trestykker som er blitt sammenføyd, ettersom oliventreet har en forholdsvis kort stamme som ikke gir særlig langt tømmer. Men det at både oliventreet og oljetreet nevnes i Nehemja 8: 15, synes å utelukke denne muligheten.

Noen bibelkommentatorer framholder derfor den teori at det siktes til aleppofuruen (Pinus halepensis), et tre som de mener kan ha blitt kalt «oljetre» fordi det kan utvinnes tjære og terpentin av det. Denne statelige furuen er et av de vanligste eviggrønne trærne i Palestina, og det finnes vitnesbyrd om at det en gang i tiden fantes en stor skog av slike furuer i området omkring Jerusalem. Aleppofuruen blir opptil 20 m høy, og den har glatt, grå bark, lysegrønne nåler og rødbrune kongler. Veden sies å være av nesten samme kvalitet som sedertre. Trevirke av aleppofuruen ville derfor kunne egne seg godt som materiale til byggingen av templet, men på grunn av mangel på sikre holdepunkter blir det hebraiske uttrykket ganske enkelt gjengitt med «oljetre» i Ny verden-oversettelsen (jf. EN, NB).

I Jerusalem brukte man grener av oljetrær og av oliventrær, myrter og palmer i forbindelse med løvhyttehøytiden. (Ne 8: 15) Oljetreet er dessuten et av de trærne som ifølge Jesajas gjenopprettelsesprofeti skulle forskjønne ødemarken. – Jes 41: 19.