Onam
(Ọnam) [fra en rot som betyr «mannskraft; dynamisk energi»].
1. Den siste som er nevnt blant den horittiske sjeiken Sjobals fem sønner; en sønnesønn av horittenes stamfar, Se’ir. – 1Mo 36: 20, 21, 23; 1Kr 1: 40.
2. En sønn av Jerahme’el; et ledd i slektslinjen etter Jerahme’el i Juda stamme. Hans mor het Atara. – 1Kr 2: 26, 28.