Det hebraiske ordet kelị, som noen ganger er gjengitt med «oppakning», har en bred anvendelse. Ordets grunnbetydning er muligens «noe som inneholder (noe); beholder». – Se VÅPEN, RUSTNING.

Hærer som lå i leir, reisende og de som drog for å delta i høytider langt hjemmefra, (og andre) brakte med seg oppakninger som inneholdt nødvendige forsyninger. (1Sa 10: 21, 22; 17: 22; 25: 9–13) David innførte den forordning i Israel at de som ble igjen for å passe på oppakningen under et felttog, skulle få en andel av krigsbyttet på lik linje med dem som hadde vært med i striden. – 1Sa 30: 21–25.

Egypt fikk beskjed om å gjøre seg klar til å bli ført i landflyktighet ved å lage seg «oppakning med tanke på landflyktighet», ettersom landet med sikkerhet kom til å bli beseiret av Babylon, slik profeten Jeremia hadde forutsagt. (Jer 46: 13, 19) Esekiel brakte en «oppakning med tanke på landflyktighet» med seg ut av huset sitt midt på lyse dagen, som en symbolsk handling i forbindelse med at Jerusalem skulle bli ført i landflyktighet til Babylon. – Ese 12: 1–4, 7–11.