Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Oppdrager

Oppdrager

En oppdrager var i bibelsk tid vanligvis ikke en lærer, men en person som fulgte et barn til og fra skolen og muligens også ledsaget det i forbindelse med andre aktiviteter. Oppdrageren overlot barnet til læreren. Han tok seg av barnet under oppveksten, kanskje fram til puberteten eller enda lenger, og det var hans plikt å beskytte barnet mot alt som kunne skade det fysisk og moralsk. Han var dessuten forpliktet til å tukte barnet og kunne få som oppgave å gi det veiledning i spørsmål som hadde med oppførsel å gjøre. Enten en oppdrager var slave eller var betalt for å ta seg av oppgaven, kunne han gi nokså streng tukt.

I Galaterne 3: 24, 25 sies det derfor: «Loven er følgelig blitt vår oppdrager [gr. paidagogọs, bokst.: «barneleder»] som leder til Kristus, for at vi skulle bli erklært rettferdige på grunn av tro. Men nå som troen er kommet, er vi ikke lenger under en oppdrager.» Moseloven var streng. Den åpenbarte at jødene var overtredere, og fordømte dem. (Ga 3: 10, 11, 19) Den overgav i realiteten de jødene som hadde latt seg tukte, til deres Lærer, Jesus Kristus. Apostelen Paulus sier: «Før troen kom, ble vi holdt bevoktet under lov og var sammen overgitt til forvaring, i påvente av den tro som skulle bli åpenbart.» – Ga 3: 23.

Apostelen Paulus sa til korinterne: «For selv om dere kanskje har ti tusen oppdragere i Kristus, har dere så visst ikke mange fedre; for i Kristus Jesus er jeg blitt deres far ved det gode budskap.» (1Kt 4: 14, 15) Paulus var den som opprinnelig hadde brakt livets budskap til Korint, og var derfor som en far for de kristne i menigheten der. Andre hadde kanskje senere dratt omsorg for dem, lik oppdragere som tok hånd om barn som var overlatt i deres varetekt, men dette forandret ikke Paulus’ forhold til korinterne. ’Oppdragerne’, deriblant Apollos, nærte nok oppriktig interesse for menigheten, men på grunn av det arbeid Paulus hadde hatt i forbindelse med at han opprettet menigheten, betraktet han dem som sine åndelige barn og var særlig interessert i dem. – Ga 4: 11, 19, 20; se UNDERVISNING, OPPLÆRING.