Det hebraiske ordet som blir oversatt med «ordspråk» eller «ordspråkaktig utsagn» (masjạl ), antas vanligvis å være avledet av en rot som betyr «å være lik» eller «å kunne sammenlignes med» (Sl 49: 12), og mange ordspråk bygger på nettopp likheter og sammenligninger. Noen hebraiskkyndige knytter uttrykket til det hebraiske verbet som betyr «å herske». Man kan derfor noen ganger forstå det slik at det dreier seg om et utsagn fra en hersker, et utsagn som har stor vekt, eller et utsagn som vitner om en overlegen tenkeevne. Dette stemmer godt med at kong Salomo, som var kjent for sin visdom, kunne framsi 3000 ordspråk og skrev ned mange av dem. – 1Kg 4: 32.

Blant israelittene fantes det munnhell eller talemåter med klart betydningsinnhold basert på forhold i samfunnet den gangen. Slike ordspråk var vanligvis korte og fyndige. (1Sa 10: 12) Det var imidlertid ikke alle ordspråk som uttrykte sunne oppfatninger, og i noen tilfeller kom Jehova med direkte innsigelser mot et ordspråk. – Ese 12: 22, 23; 18: 2, 3.

Noen ordspråk ble til vanlige talemåter som uttrykte spott eller forakt overfor visse mennesker. (Hab 2: 6) I slike tilfeller ble den eller det som ble hånt, omtalt som «et ordspråk». Israelittene ble for eksempel advart om at både de selv og templet kom til å bli til et ordspråk blant nasjonene hvis de ikke ville lytte til Jehova og følge hans bud. (5Mo 28: 15, 37; 1Kg 9: 7; 2Kr 7: 20) Den holdningen man gjerne hadde til en nasjon som ble til et ordspråk, kommer godt fram i Bibelen i de ledsagende uttrykkene i sammenhengen, hvor det blir sagt at Israel skal bli til hån og  bli utsatt for spott og spe og ydmykelse. (Sl 44: 13–15; Jer 24: 9) De som ble til et ordspråk, ble spottet i drikkeviser og kunne også bli spyttet i ansiktet. (Sl 69: 11, 12; Job 17: 6) Det er tydelig at en som ble til et ordspråk, fikk meget lav status.

Det var ikke alle ordspråkaktige utsagn som ble uttrykt med en kort, fyndig setning eller to. I Jesaja, kapittel 14, er det nedskrevet et mer omfattende ordspråkaktig utsagn som på en levende måte og ved hjelp av treffende sammenligninger gir et bilde av de katastrofale følger som babylonerkongens stolthet skulle få. Med bitende sarkasme spottes den kongen som oppfattet seg selv som den «skinnende, daggryets sønn».

Når et ordspråk bygde på en likhet eller en sammenligning som umiddelbart var vanskelig å forstå, kunne det også kalles en gåte. (Sl 78: 2) Dette var tilfellet med det ordspråkaktige utsagnet som Esekiel ble inspirert til å framsi overfor Israel hvor han sammenlignet nasjonens handlemåte overfor Babylon og Egypt med det at en vinranke som var plantet av en ørn, med tiden hungrende strakte seg mot en annen ørn. – Ese 17: 2–18.

Noen ordspråkaktige utsagn, for eksempel Jobs, var poetiske i stilen. (Job 27: 1; 29: 1) De tankene som Job uttrykte under inspirasjon, ble ikke utformet på den konsise måten som er karakteristisk for de fleste ordspråk, men ble bygd opp som meget lærerike dikt fylt med billedtale.

Gud fikk også Bileam til å framsi en rekke ordspråkaktige utsagn, og også disse er formulert i poetisk stil. (4Mo 23: 7, 18; 24: 3, 15, 20, 21, 23) Bileam ønsket å forbanne israelittene, men med sine ordspråkaktige utsagn velsignet han dem i stedet «over all måte», mens han forutsa veer over andre folkeslag. (4Mo 23: 11) Det at Bileams uttalelser blir omtalt som ordspråkaktige utsagn, har ingenting å gjøre med at de ble til vanlige munnhell eller var konsise, fyndige visdomsord. Det skyldes snarere kraften og det rike betydningsinnholdet i det han sa, og at han brukte en rekke forskjellige likheter og sammenligninger i noen av sine uttalelser.