Et mer eller mindre lukket ildsted som brukes til oppvarming av noe. Hebreerne og andre folkeslag i oldtiden brukte forskjellige slags ovner, og bruksområdene var nokså forskjellige: baking og steking (BILDE: bd. 2, s. 952); smelting av malm; smelting eller oppheting av allerede utsmeltede metaller med tanke på støping eller smiarbeid; brenning av leirvarer.

Ovner til baking og steking. Helt fram til vår tid har man i Midtøsten brukt nokså store ovner utformet som en stor rund grop i bakken, i noen tilfeller 1,5 til 1,8 m dyp og nesten 1 m i diameter. I en ovn på denne størrelsen kunne man steke en hel sau ved å henge den opp over de opphetede steinene eller det glødende kullet.

I bibelsk tid benyttet man også en forholdsvis stor skålformet ovn, som trolig minner om ovner som folk på landsbygda i Palestina bruker den dag i dag. Et stort leirkar plasseres opp ned på noen små steiner som brødet ligger på. Oppå karet blir det stablet brensel, som antennes, og karet blir dermed oppvarmet og brødet bakt.

Hver hebraisk husstand hadde sannsynligvis en transportabel krukkeovn av en type som fremdeles er i bruk i Palestina. Den bestod av en stor (ca. 90 cm høy) leirkrukke som var bred nederst og smalnet av mot toppen, hvor det var en åpning. Den ble oppvarmet ved at ved eller gress ble brent inni den (asken ble fjernet gjennom en spesiell åpning som var til dette formålet). Åpningen i toppen ble stengt, og når krukken var varm nok, bredte man ut deigen enten på innsiden eller på utsiden. Det brødet som ble bakt på denne måten, var nokså tynt.

Arkeologer har avdekket et stort antall delvis nedgravde ovner, tydeligvis en videreutvikling av krukkeovnen. Denne typen var laget av leire og pusset. Den smalnet av mot toppen, og brenselet ble brent inni den. Skildringer på monumenter og malerier viser at egypterne la deigen på ytterveggen på disse ovnene. Hebreerne brukte blant annet tørre kvister og gress i slike ovner. (Jf. Mt 6: 30.) Man kunne også steke kjøtt i en slik ovn.

Det er interessant å merke seg at bakerovner som folk på landsbygda i Palestina bruker i dag, ikke er særlig annerledes enn ovner som er blitt funnet i oldtidsruiner eller er avbildet på assyriske og egyptiske relieffer og malerier. I oldtidens Kaldea stod gjerne ovnene på gårdsplassene ved husene, og i vår tid står de gjerne i små bakstehus på gårdsplassene, skjønt noen steder er de samlet ett bestemt sted i landsbyen. Ennå i dag finnes det store ovner til offentlig bruk.

I det gamle Egypt hadde både israelittiske og egyptiske husstander egne bakerovner. Under den andre plagen kom froskene inn i ovnene og opp i deigtrauene. – 2Mo 8: 3.

I forbindelse med at bymuren i Jerusalem ble gjenoppbygd under ledelse av Nehemja, ble «Bakerovnstårnet» utbedret. (Ne 3: 11; 12: 38) Man vet ikke sikkert hva som er opprinnelsen til dette navnet, men noen har framholdt den teori  at navnet henspiller på at profesjonelle bakere hadde ovnene sine stående i nærheten av dette tårnet.

Smelteovner. Smelteovner ble i bibelsk tid bygd av naturstein eller teglstein. Ved utgravninger i Tell Qasileh i den nordlige utkanten av Tel Aviv-Yafo og i Tell Jemmeh (Tel Gamma) sør for Gaza er det blitt funnet runde kobbersmelteovner som antas å datere seg fra dommertiden. Disse ovnene var utstyrt med store trekkanaler av leirstein som skulle lede luft inn til fyrkammeret. Man la kobberet i smeltedigler av leire som stod på steinheller i fyrkammeret.

Daniels tre venner i ildovnen. Daniels tre trofaste hebraiske venner ble kastet inn i en brennende ildovn av kong Nebukadnesar fordi de nektet å bøye seg for den billedstøtten av gull som kongen hadde reist. (Da 3) Beretningen opplyser ikke om dette var en spesiell ovn som var konstruert til dette formålet, eller en ovn som normalt ble brukt til andre ting.

Brukt billedlig. I 3. Mosebok 26: 26 blir bakerovnen nevnt i et uttrykk som betegner mangel og fattigdom: «Når jeg [Jehova] har brutt i stykker for dere de staver som ringformede brød er hengt opp på, da kommer ti kvinner vitterlig til å bake deres brød i bare én ovn og gi deres brød tilbake etter vekt; og dere skal spise, men dere kommer ikke til å bli mette.» Under normale forhold ville kvinnene ha bruk for hver sin ovn for å bake det daglige brød. Men 3. Mosebok 26: 26 forutsier en tid da det skulle være slik knapphet på mat at det ikke trengtes mer enn én ovn til å bake alt det brødet som ti kvinner skulle bake. Og i Hosea 7: 4–7 blir israelitter som gjorde seg skyldig i ekteskapsbrudd, sammenlignet med en bakerovn, øyensynlig fordi det brant et ondt begjær i dem.

Egypt, som hadde lagt et tungt trelldomsåk på israelittene, blir sammenlignet med en jernovn. (5Mo 4: 20) Et annet sted blir utøsingen av Guds vrede over Israels hus sammenlignet med smelting av metall i en smelteovn. (Ese 22: 18–22) Smelteovnen blir også brukt i sammenligninger og bilder i Ordspråkene 17: 3; 27: 21 og i Salme 12: 6. – Se også BRENNOVN; LUTRING.