(Pạrpar).

En av de to elvene i Damaskus som etter Na’amans mening var bedre enn «alle Israels vann». (2Kg 5: 12) Det at Na’aman nevnte Parpar sist, kan tyde på at denne elven var den minste av de to. Parpar forbindes gjerne med Nahr al-Awaj. Bortsett fra Nahr Barada (som antas å være identisk med Abana) er dette den eneste selvstendige elven i Damaskus-området. Men Awaj har bare fjerdeparten så stor vannføring som Barada. De bekkene som renner sammen og til slutt danner Awaj, har sitt utspring i Hermon-fjellets østskråning og møtes ca. 30 km sørvest for Damaskus. Derfra snor elven seg gjennom et dypt elveleie i et landskap som hovedsakelig består av stein, inntil den til slutt absorberes i et sumpområde sørøst for Damaskus. Fra elvens utspring til dens utløp i sumpområdet er det en avstand i luftlinje på 64 km.

Den viktigste innvendingen mot denne oppfatningen er at Awaj egentlig ikke er en av «Damaskus’ elver», siden den befinner seg minst 15 km sør for denne byen. Noen mener derfor at Parpar må være den elven som nå kalles Nahr Taura, en bielv til Nahr Barada. Men da Na’aman nevnte Damaskus, kan han også ha tenkt på Damaskus-sletten, som Nahr al-Awaj renner gjennom.