(Pạsjhur).

1. Far til den Gedalja som var en av de fyrstene i Juda som sørget for at Jeremia ble kastet i en cisterne. – Jer 38: 1, 4, 6.

 2. En av de fyrstene kong Sidkia sendte til Jeremia for at de skulle spørre ham om hvordan det ville gå med Jerusalem. (Jer 21: 1, 2) Pasjhur bad også kongen om at han måtte la Jeremia lide døden. (Jer 38: 1, 4, 6) På disse to stedene blir Pasjhur kalt «sønn av Malkija». I fortegnelsen over de prestene som vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon, forekommer det en tilsvarende angivelse av slektskapsforhold: «Pasjhur, sønn av Malkija.» (1Kr 9: 12; Ne 11: 12) Hvis fyrsten Pasjhur  faktisk var prest, kan han ha vært den som «Pasjhurs sønner» (nr. 4) stammer fra.

3. En prest, «Immers sønn [eller etterkommer], . . . den ledende tilsynsmannen i Jehovas hus». Pasjhur var imot Jeremia på grunn av hans profetier og slo ham og satte ham i blokken, men slapp ham løs dagen etter. Dette førte til at Jehova gjennom Jeremia forutsa at Pasjhur kunne vente seg landflyktighet og død i Babylon, og at navnet hans skulle forandres fra Pasjhur til «Gru rundt omkring» (hebr. Maghọr missavịv) (Jer 20: 1–6), et uttrykk som forekommer flere ganger i Jeremias bok. – Jer 6: 25; 20: 3, 10; 46: 5; 49: 29.

4. «Pasjhurs sønner» var et av prestenes fedrehus. Av Pasjhurs sønner var det 1247 som vendte tilbake fra landflyktigheten sammen med presten Jesjua i 537 f.v.t. (Esr 2: 1, 2, 36, 38; Ne 7: 41) Seks av dem tok seg fremmede hustruer, men sendte dem bort etter at Esra kom til Jerusalem i 468 f.v.t. – Esr 10: 22, 44; se  nr. 2.

5. En prest, eller en forfader til en prest, som på stattholderen Nehemjas tid støttet avtalen om ikke å ta seg fremmede hustruer. – Ne 9: 38; 10: 1, 3, 8.