(Pạtros).

Patros blir gjerne satt i forbindelse med Egypt (hebr. Mitsrạjim). (Ese 30: 13, 14) De fleste forskere knytter navnet Patros til et egyptisk uttrykk som betyr «Sydens land» og antagelig ble brukt om Øvre Egypt. Øvre Egypt er i alminnelighet en betegnelse på den delen av Nildalen som strekker seg fra et sted litt sør for Memfis og sørover til Syene (nåtidens Aswan) ved Nilens første katarakt. Det som står i Jesaja 11: 11, som er en forutsigelse av at de landflyktige jødene skulle komme tilbake fra ’Egypt (Misrajim), Patros og Kusj’, later til å passe med den oppfatning at Patros lå et sted i Øvre Egypt og grenset til Kusj (Etiopia) i sør. En assyrisk innskrift som kong Asarhaddon fikk laget, inneholder en lignende rekke navn, nemlig «Egypt (Musur), Paturisi og Nubia [Kusu, dvs. Kusj]». – Ancient Near Eastern Texts, redigert av J. Pritchard, 1974, s. 290.

I Esekiel 29: 14 sies det om «Patros-landet» at det er der egypterne «har sin herkomst». Ifølge Herodots historiske skrifter (II, 4, 15, 99) samsvarer dette med egypternes tradisjonelle oppfatning, som går ut på at Øvre Egypt, og særlig  Tebe-området, var det sted hvor det første egyptiske kongerike ble etablert under en konge som Herodot kaller Min (Menes), et navn som for øvrig ikke finnes i egyptiske opptegnelser. Diodoros Siculus (fra det første århundre f.v.t.) gir uttrykk for en lignende oppfatning. (Diodorus of Sicily, I, 45, 1) Den egyptiske overlevering som blir presentert av disse greske historikerne, kan være et svakt ekko av Bibelens pålitelige beretning om Misrajim (en mann hvis navn kom til å bli en betegnelse på Egypt) og hans etterkommere, deriblant Patrusim. – 1Mo 10: 13, 14.

Da Juda ble lagt øde av Nebukadnesar, flyktet en rest av jødene til Egypt. Blant de angitte stedene hvor de slo seg ned, er Migdol, Tahpanhes og Nof (som alle var byer i Nedre Egypt) og «Patros-landet». (Jer 44: 1) Her utøvde de avgudsdyrkelse, noe som førte til at Jehova fordømte dem og kunngjorde at Egypt skulle bli erobret av Nebukadnesar. (Jer 44: 15, 26–30) Papyrustekster fra 400-tallet f.v.t. viser at det fantes en jødisk koloni i den sørlige delen av det gamle Egypt, på øya Elefantine ved Syene.