(Pẹkah) [fra en rot som betyr «å åpne»].

Remaljas sønn; konge i Israel i en 20-års periode fra omkring 778 f.v.t., samtidig med Juda-kongene Asarja (Ussia), Jotam og Akas. Pekah hadde tidligere tjent som adjutant for Israels konge Pekahja. Men i Ussias 52. regjeringsår myrdet Pekah kong Pekahja, støttet av 50 menn fra Gilead, og tilranet seg kongemakten over Israel i Samaria. (2Kg 15: 25, 27) I Pekahs regjeringstid fortsatte den avguderiske kalvedyrkelsen. (2Kg 15: 28) Pekah inngikk dessuten forbund med Resin, Syrias konge. Mot slutten av Juda-kongen Jotams regjeringstid (som begynte i Pekahs andre regjeringsår), skapte både Pekah og Resin vanskeligheter for Juda. – 2Kg 15: 32, 37, 38.

Etter at Jotams sønn Akas hadde begynt å regjere, i Pekahs 17. regjeringsår, trengte Resin og Pekah inn i Juda i den hensikt å avsette Akas og å innsette en sønn av Tabe’el som konge. De klarte ikke å innta Jerusalem (2Kg 16: 1, 5; Jes 7: 1–7), men Juda led store tap. På én dag drepte Pekah 120 000 av Judas menn. Den israelittiske hæren tok dessuten 200 000 judeere til fange. Men etter profeten Odeds råd, som en rekke ledende menn fra Efraim gav sin tilslutning til, ble disse fangene ført tilbake til Juda. – 2Kr 28: 6, 8–15.

Til tross for at profeten Jesaja hadde forsikret Akas om at det syrisk-israelittiske forbundet ikke ville klare å avsette ham som konge (Jes 7: 6, 7), sendte den troløse Akas en bestikkelse til Assyrias konge, Tiglat-Pileser III, for å få ham til å komme ham til hjelp. Da inntok assyrerkongen Damaskus og slo Resin i hjel. (2Kg 16: 7–9) Det var åpenbart i den forbindelse Tiglat-Pileser også inntok Gilead, Galilea og Naftali og en rekke byer i det nordlige Israel. (2Kg 15: 29) Deretter ble Pekah drept av Hosjea, Elahs sønn, som ble Israels neste konge. – 2Kg 15: 30.

I en fragmentarisk historisk tekst forteller Tiglat-Pileser III om sitt felttog mot Israel: «Alle dets innbyggere (og) deres eiendeler førte jeg til Assyria. De styrtet sin konge Pekah (Pa-qa-ha), og jeg satte Hosjea (A-ú-si-ʼ) til konge over dem.» – Ancient Near Eastern Texts, redigert av J. B. Pritchard, 1974, s. 284.