(Pẹleg) [deling].

En sønn av Eber; far til Re’u i slektslinjen fra Sem til Abraham og derfor en av Jesu tidlige forfedre. Peleg levde i 239 år (2269–2030 f.v.t.) og ble stamfar til en av de 70 slektene som oppstod etter vannflommen. – 1Mo 11: 16–19; 1Kr 1: 24–27; Lu 3: 35.

Grunnen til at Peleg fikk dette navnet, var at ’jorden ble delt i hans dager’. (1Mo 10: 25; 1Kr 1: 19) I den bibelske beretning sies det ikke at denne bemerkelsesverdige delingen fant sted da Peleg ble født, hundre år etter vannflommen, men bare at den fant sted «i hans dager». Hvis det var ved fødselen han fikk navnet, var det muligens en profetisk hentydning som pekte fram til den spredningen av jordens befolkning som fant sted som følge av språkforvirringen ved Babels tårn. – 1Mo 11: 1–9; jf. navnet Noah (som trolig betyr «hvile; trøst»), som også viste seg å være profetisk (1Mo 5: 29).