[hebr. qaʼạth].

De som oversatte den greske bibeloversettelsen Septuaginta og den latinske Vulgata, oppfattet det hebraiske ordet qaʼạth som en betegnelse på pelikanen. Denne fuglen var uren ifølge Moseloven. – 3Mo 11: 13, 18; 5Mo 14: 11, 12, 17.

Pelikanen er en av de største flygedyktige fuglene som finnes. Den kan bli over 1,5 m lang og ha et imponerende vingespenn på over 2,5 m. Det gulaktige nebbet er langt og krumt, og under nebbet er det en stor, elastisk strupesekk, som en knapt legger merke til når den er tom. Pelikanen er klossete på landjorden, men er en utholdende og elegant flyger. Man har eksempler på at pelikaner har hatt reir så langt som 100 km fra fiskestedene sine. Pelikanene er dyktige fiskere, og svømmeføttene setter dem i stand til å bevege seg raskt i vannet.

Når pelikanen har inntatt et stort måltid, flyr den ofte til et øde sted, hvor den setter seg, lar hodet synke ned på skuldrene og blir sittende så ubevegelig at den på avstand kan forveksles med en hvit stein. Fuglen kan bli sittende i denne melankolske stillingen i flere timer om gangen, og det er denne melankolske uvirksomheten salmisten hentydet til da han beskrev sin dype sorg med ordene: «Jeg ligner virkelig pelikanen i ødemarken.» (Sl 102: 6) Her betegner «ødemarken» ikke nødvendigvis en ørken, men rett og slett et område fjernt fra menneskers boliger, kanskje et sumpområde. Til visse tider er sumpene i den nordlige delen av Jordandalen fortsatt tilholdssted for pelikaner. Det finnes tre pelikanarter i Israel. Vanligst er hvitpelikanen (Pelecanus onocrotalus). Krøllpelikanen (Pelecanus crispus) og rosenpelikanen (Pelecanus rufescens) er sjeldnere.

Pelikanen har en forkjærlighet for uoppdyrkede steder, hvor den ikke blir forstyrret av mennesker. Der hekker den, og der hviler den seg etter at den har fisket. Fordi denne fuglen foretrekker øde, ensomme steder, blir den i Bibelen brukt som et symbol på det å være fullstendig øde. Som en billedlig beskrivelse av hvor øde Edoms land skulle bli, forutsa Jesaja at pelikaner skulle ’ta landet i eie’. (Jes 34: 11) Sefanja forutsa at pelikaner skulle «overnatte midt iblant [Ninives] søylehoder», et uttrykk for at byen Ninive ville være lagt fullstendig øde og være folketom. – Sef 2: 13, 14.