(Pịsga).

Et høytliggende sted i den nordlige delen av Abarim-fjellkjeden like øst for Dødehavet. Den nøyaktige beliggenheten er ukjent. Bibelens opplysninger om stedet er ikke i strid med den antagelsen at det kan dreie seg om Ras al-Siyaghah, et framspringende berg som ligger 16 km øst for Jordans utløp i Dødehavet. Ras al-Siyaghah ligger litt nordvest for Jabal al-Neba, den fjelltoppen som tradisjonelt forbindes med Nebo-fjellet (Har Nevo).

Disse to fjelltoppenes høyde og beliggenhet stemmer med Bibelens knappe beskrivelse. Ras al-Siyaghah ligger omkring 100 m lavere enn Jabal al-Neba og er atskilt fra den ved en liten senkning i terrenget. Fra Ras al-Siyaghah, som ligger nærmest Jeriko, har man uhindret utsyn  over Dødehavet, som ligger omkring 1000 m lavere, og en praktfull utsikt over Jordandalen og over til den sentrale fjellkjeden som Hebron, Betlehem og Jerusalem ligger på, og dessuten til Hermon-fjellet over 160 km mot nord.

Første gang Pisga blir nevnt, er i forbindelse med de stedene hvor israelittene slo leir under vandringen mot det lovte land. (4Mo 21: 20) Pisga lå i den sørlige delen av det området som israelittene erobret fra amorittene etter at amorittkongen Sihon hadde nektet dem å dra gjennom landet. (5Mo 4: 46, 49; Jos 12: 1–3) Moabs konge Balak tok senere Bileam med «til Sofim-marken, til toppen av Pisga», i et forgjeves forsøk på å få ham til å forbanne israelittene. – 4Mo 23: 14.

Pisga huskes kanskje best som det stedet som Moses kort tid før sin død gikk opp til for å se ut over det lovte land. (5Mo 3: 27; 34: 1–3) Pisga ble en del av Rubens stammes område. – 5Mo 3: 16, 17; Jos 13: 15, 20.

Hver gang navnet Pisga forekommer i Bibelen, er det i slike forbindelser som «Pisgas topp», «toppen av Pisga» eller «Pisga-skråningene». I andre tekster – men altså ikke i bibelteksten – brukes derfor ofte betegnelsen Pisga-fjellet.