(Pịsjon) [muligens: mer spredt].

En av de fire elvene som var forgreninger av den ’elven som gikk ut fra Eden’. Pisjon ’rant omkring hele landet Havila’, et område hvor det fantes gull, bdelliumharpiks og onyksstein. (1Mo 2: 10–12) I vår tid kan man ikke fastslå hvilken elv dette dreier seg om, og forslagene spenner fra noen elver i det østlige Tyrkia til elven Ganges i India.

I artikkelen EDEN (nr. 1), nevnes den mulighet at den verdensomspennende vannflommen utslettet grunnlaget for å kunne fastslå hvilke elver Pisjon og Gihon svarer til i vår tid. Dette utelukker naturligvis ikke den mulighet at disse elvene fortsatt eksisterte og var kjent på Moses’ tid, da 1. Mosebok ble skrevet. Når Moses omtaler «landet Havila», skal det trolig ikke forstås slik at det var et område som hadde dette navnet før vannflommen, og det samme gjelder omtalen av «landet Kusj». (1Mo 2: 13) De områdene Moses omtaler, hadde øyensynlig disse navnene i tiden etter vannflommen; det dreide seg om geografiske steder som var alminnelig kjent på hans tid. I tillegg til de forandringene som vannflommen kan ha forårsaket, må det tas i betraktning at også jordskjelv kan endre elveløp og fjerne deler av dem. Dette kan ha skjedd i tiden etter vannflommen. Det østlige Tyrkia, hvor Eden sannsynligvis lå, ligger i et jordskjelvbelte. – Se HAVILA nr. 1.