I gammel tid fantes det portvakter, eller dørvoktere, som tjenestegjorde på ulike steder, for eksempel ved en byport, ved en tempelport eller også ved inngangen til private hjem. Portvaktene ved byportene skulle holde vakt ved porten og sørge for at de ble stengt om natten. Det kunne også være andre vaktmenn som holdt utkikk fra taket over porten eller i et tårn hvor de hadde god utsikt og kunne fortelle hvem som nærmet seg byen. De samarbeidet med portvaktene. (2Sa 18: 24, 26) Portvakten hadde en svært ansvarsfull oppgave, siden byens sikkerhet for en stor del var avhengig av ham. Han var også et viktig bindeledd når det gjaldt kommunikasjon mellom dem som var utenfor og dem som var innenfor bymurene. (2Kg 7: 10, 11) Kong Ahasverus’ dørvoktere ble også kalt hoffmenn. To av dem la en gang planer om å myrde kongen. – Est 2: 21–23; 6: 2.

I templet. Like før kong David døde, organiserte han levittene og tempelarbeiderne. Blant disse var det 4000 portvakter som ble inndelt i avdelinger som gjorde tjeneste sju dager hver gang. De hadde ansvaret for å holde vakt ved Jehovas hus og sørge for at dørene ble åpnet og lukket til bestemte tider. (1Kr 9: 23–27; 23: 1–6) I tillegg til vakttjenesten tok noen av dem også vare på de bidragene som folket gav til templet. (2Kg 12: 9; 22: 4) Senere, da øverstepresten Jehojada salvet Jehoasj til konge, ble spesielle vakter satt til å vokte tempelportene for å beskytte Jehoasj mot tronraneren Atalja. (2Kg 11: 4–8) Da kong Josjia utryddet avgudsdyrkelsen, hjalp dørvokterne til med å fjerne de redskapene som var blitt brukt i Ba’al-dyrkelsen, fra templet. Disse redskapene ble så brent utenfor byen. – 2Kg 23: 4.

På Jesu tid gjorde prester og levitter tjeneste som dørvoktere og vaktmenn i Herodes’ tempel. De måtte hele tiden være på vakt, for tempelfjellets tilsynsmann gikk sine runder og dukket opp uanmeldt, til forskjellige tider. Vaktmennene måtte derfor hele tiden holde seg våkne og være på sin post for ikke å bli funnet uaktsomme. En annen tilsynsmann var ansvarlig for loddkastingen vedrørende tempeltjenesten. Når han kom og banket på, måtte vaktmannen være våken så han kunne lukke opp for ham. Også denne tilsynsmannen kunne finne vaktmannen sovende. Misjna (Middot 1: 2) sier om nødvendigheten av å holde seg våken: «Tempelfjellets tilsynsmann pleide å gå omkring til hver enkelt vakt med tente fakler foran seg, og hvis en vakt ikke reiste seg og sa: ’Tempelfjellets tilsynsmann, fred være med deg!’ og det var tydelig at han sov,  da ville tilsynsmannen slå ham med staven sin, og han hadde rett til å brenne opp hans klær.» – Etter H. Danbys oversettelse til engelsk; se også Åp 16: 15.

Disse portvaktene og vaktmennene var utplassert for å beskytte templet mot røvere og sørge for at ingen uvedkommende eller urene personer kom inn på tempelområdet.

I private hjem. På apostlenes tid hadde man i noen private hjem tjenere som fungerte som dørvoktere. Hjemme hos Maria, mor til Johannes Markus, var det en tjenestepike som het Rode, som kom ut til porten da Peter banket på etter å ha blitt utfridd fra fengselet av en engel. (Apg 12: 12–14) Det var den kvinnen som var ansatt som dørvokter ved øversteprestens hus, som spurte Peter om han var en av Jesu disipler. – Joh 18: 17.

Gjetere. Gjeterne i bibelsk tid pleide å ha sauene i en kve om natten. Disse kveene bestod av en lav steinmur med en port. En saueeier pleide å ha flokken sin i kveen natten over mens en dørvokter holdt vakt over dem og beskyttet dem. (Noen ganger hadde flere saueeiere flokkene sine i samme kve.) Jesus henviste åpenbart til denne praksisen da han i en illustrasjon nevnte en dørvokter i forbindelse med at han omtalte seg selv ikke bare som hyrde for Guds sauer, men også som den døren sauene kunne gå inn gjennom. – Joh 10: 1–9.

Kristne. Jesus understreket hvor viktig det er at de kristne er årvåkne og på vakt når det gjelder hans komme som Jehovas domsfullbyrder. Han sammenlignet de kristne med en dørvokter som hadde fått befaling av sin herre om å holde seg våken og være på utkikk etter ham når han kom tilbake fra en utenlandsreise. – Mr 13: 33–37; se PORT, PORTROM; VAKT.