En håndverker som framstiller leirvarer som krukker, boller, fat og lignende. Det hebraiske ordet for pottemaker ( jotsẹr) betyr bokstavelig «former», eller «en som former». (Jer 18: 4, NW, fotn.) Det greske ordet (kerameus) kommer fra en rot som betyr «å blande», og henspiller kanskje på at leiren måtte blandes med vann før bruk. Helt fra oldtiden har pottemakere formet leire til redskaper og så brent dem, fordi brent leire ikke mykner når den blir våt. Noen pottemakere arbeidet alene, mens andre hadde hjelpere, ofte lærlinger. Det kan se ut til at det blant hebreerne på et tidspunkt var en gruppe pottemakere som var i kongens tjeneste. – 1Kr 4: 21–23.

 En alminnelig metode for framstilling av leirvarer bestod i at pottemakeren først vasket leiren og renset den for fremmedlegemer. Deretter lot han den lufttørke for så å elte den fuktige leiren med føttene for å gjøre den smidig og lett å forme. (Jes 41: 25) Leiren ble så eltet med hendene og lagt på dreieskiven.

I oldtiden var pottemakerens dreieskive vanligvis laget av stein (noen ganger av tre) og bestod først og fremst av en flat skive som var sentrert på en loddrett aksel og kunne dreies vannrett. Dreieskiven hadde ekstra tyngde i kanten, noe som gav skiven stabilitet og moment når den ble dreid rundt for hånd. Da man på et senere tidspunkt tok i bruk svinghjulet (en større, tyngre nedre skive som var sentrert på samme aksel som dreieskiven), ble det mulig for pottemakeren i sittende stilling å dreie skiven rundt ved hjelp av føttene.

Når pottemakeren hadde lagt en leirklump på dreieskiven, brukte han hendene til å forme et kar mens dreieskiven dreide rundt. (Jer 18: 3, 4) Deretter lot han karet tørke litt i solen før han igjen satte det på dreieskiven, hvor han så glattet det eller preget et mønster, for eksempel ved hjelp av småstein, skjell eller et tvinnet reip som han presset mot den fremdeles fuktige overflaten. Leirvarene ble ofte malt i dekorative farger og mønstre. Noen ble glasert (Ord 26: 23) og deretter brent i en ovn. Man kunne også dekorere leirvaren ved hjelp av en leirvelling (leire blandet med vann) og brenne den en gang til.

Pottemakeren laget forskjellige gjenstander, alt fra store krukker (Kla 4: 2) til lamper, ovner og leker, for eksempel dukker og dyrefigurer. Andre produkter kunne være begre, flasker, skåler, fat og andre kar. (3Mo 15: 12; 2Sa 17: 28; Jer 19: 1; Lu 22: 10) Han laget også gryter og baksteheller. Noen ganger ble det satt et stempel på leirvarene for å vise hvor de var blitt laget. Pottemakeren stemplet ofte sitt eget «varemerke» på hanken på en krukke eller en gryte.

Noen ganger presset pottemakeren leiren ned i en åpen form for å gi den en bestemt fasong og et bestemt mønster. I senere tider ble ofte lamper laget på tilsvarende måte i to deler som så ble satt sammen når leiren hadde tørket til en læraktig konsistens. Fra tid til annen ble leirvarer formet utelukkende ved hjelp av hendene, men vanligvis brukte pottemakeren en dreieskive.

Ved arkeologiske utgravninger finner man ofte store mengder potteskår. (Se POTTESKÅR.) De ulike typer leirvarer man da finner, hjelper arkeologene til å identifisere ulike kulturer og danne seg en mening om hvilken periode de ulike lagene tilhører. På bakgrunn av mengden av potteskår man finner, har arkeologene også forsøkt å anslå befolkningstettheten i oldtiden på funnstedene.

Pottemakerens myndighet over leiren blir brukt som en illustrasjon for å vise Jehovas suverene myndighet over enkeltpersoner og nasjoner. (Jes 29: 15, 16; 64: 8) Israels hus var «som leiren i pottemakerens hånd» for Jehova, den store Pottemaker. (Jer 18: 1–10) Mennesket har ingen rett til å stride med Gud, akkurat som man ikke regner med at leiren setter seg opp imot den som former den. (Jes 45: 9) Akkurat som leirvarer kan knuses, kan Jehova straffe et folk for dets overtredelser ved å bringe ulykke over det. – Jer 19: 1–11.

Om den messianske konges utøvelse av gudgitt myndighet over nasjonene, ble det profetisk sagt: «Du skal knuse dem med et jernsepter, som en pottemakers kar skal du slå dem i stykker.» – Sl 2: 9; jf. Da 2: 44; Åp 2: 26, 27; 12: 5.

Av samme klump med leire kunne pottemakeren lage ett kar til en ærefull bruk og et annet til en ikke ærefull, eller helt alminnelig, bruk. På lignende måte har Jehova myndighet til å forme enkeltpersoner slik han ønsker. Han har tolerert de onde, «vredens kar, som var gjort egnet til tilintetgjørelse», men dette har vært til gagn for «barmhjertighetens kar», enkeltpersoner som sammen utgjør det åndelige Israel. – Ro 9: 14–26.