En spesiell gruppe romerske soldater som opprinnelig ble organisert av Augustus som keiserlig livgarde. Til å begynne med bestod den sannsynligvis av ni kohorter med 1000 mann i hver, men antallet kohorter og størrelsen på dem forandret seg i tidens løp. I den første tiden kom de fleste pretorianerne fra Italia. De fikk høyere lønn enn soldatene i legionene, kanskje to til tre ganger så mye. Tiberius sørget for at dette elitekorpset ble konsentrert i Roma og bygde med det for øye befestede kaserner nordøst for bymurene. Kohortene var hovedsakelig stasjonert i Roma, men de kunne også bli sendt til andre land. Ettersom pretorianergarden stort sett var den eneste stående hæren i Italia, ble den etter hvert en betydelig politisk maktfaktor som medvirket enten til å støtte eller til å styrte en keiser. Med tiden ble menn fra provinsene tatt opp i pretorianergarden. Den ble til sist oppløst av keiser Konstantin i 312 e.v.t.

I evangeliene og i Apostlenes gjerninger blir det latinske lånordet praitọrion brukt i den greske teksten om et palass eller en residens. En hærførers telt var blitt kalt praetorium, og ordet kom med tiden til å betegne en stattholders palass. Beretningen sier således at Pilatus forhørte Jesus i praetorium, «stattholderens palass».  (Joh 18: 28, 33; 19: 9; se STATTHOLDERENS PALASS.) I dette palasset ble det tydeligvis avsagt dommer, og det tjente også som kaserne for soldatene. (Mt 27: 27; Mr 15: 16) I Cæsarea ble Paulus ’holdt under bevoktning i Herodes’ pretorianske palass’. – Apg 23: 35.

I betraktning av denne bruken av ordet mener noen at ordet praitọrion i Filipperne 1: 13 refererer til Neros palass på Palatinerhøyden eller til en rettsbygning hvor Paulus’ sak ble behandlet. Men M’Clintock og Strongs Cyclopædia (bd. VIII, s. 469) påpeker: «Det var ikke det keiserlige palass, . . . for det ble aldri kalt prætorium i Roma; det var heller ikke en rettsbygning, for det fantes ingen slik bygning i Roma, og betegnelsen prætoria ble først langt senere brukt om rettssalene.» Da Paulus første gang satt som fange i Roma, fikk han «lov til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham». (Apg 28: 16) Det at han var i lenker i forbindelse med Kristus, kunne derfor ha blitt alminnelig kjent blant soldatene i pretorianergarden, og særlig hvis han fikk ny vakt hver dag. Mange oversettere mener derfor at ordet praitọrion i Filipperne 1: 13 refererer til pretorianergarden og ikke til en bygning eller en domstol. – EN, NB, NV, RS, AS, TC.

I Textus Receptus er ordene «overgav høvedsmannen fangene til høvdingen for livvakten» tatt med i Apostlenes gjerninger 28: 16. (EN, NB) Noen mener at den sistnevnte offiseren var Sextus Afranius Burrus, pretorianergardens prefekt under Nero fram til år 62 e.v.t. J.N. Darbys oversettelse gjengir til og med ordene slik: «Centurionen overgav fangene til den pretorianske prefekten.» Dette er imidlertid satt i klammer i denne oversettelsen som en markering av at håndskriftene her varierer. I andre nyere oversettelser er ordene helt utelatt ettersom de ikke forekommer i slike gamle håndskrifter som Codex Sinaiticus, Codex Alexandrinus og Codex Vaticanus (ms. 1209). – NO, NV, RS, AT, JB.