(Prịska) [gammel kvinne];  PRISKILLA (Priskịlla) [liten gammel kvinne].

Den korte formen av navnet blir brukt av Paulus og den lange av Lukas. Slike variasjoner var vanlige når det gjaldt romerske navn.

Priskilla var gift med Akvilas og blir alltid nevnt sammen med ham. De to gjorde gode kristne gjerninger og viste gjestfrihet, ikke bare overfor enkeltpersoner, men også overfor menigheten, for både i Roma og i Efesos stilte de sitt hjem til rådighet for møter.

Fordi keiser Claudius hadde gitt ordre om at alle jøder skulle forlate Roma, drog Akvilas og Priskilla derfra og reiste til Korint omkring år 50 e.v.t. Ikke lenge etter at de var kommet til byen, kom også Paulus dit og begynte å sy telt sammen med dem. (Apg 18: 2, 3) De reiste videre sammen med Paulus til Efesos, hvor de ble værende en tid og fikk anledning til å ’forklare Guds vei mer nøyaktig’ for den veltalende Apollos. (Apg 18: 18, 19, 24–28; 1Kt 16: 19) De vendte tilbake til Roma for en tid (Ro 16: 3–5), men reiste senere tilbake til Efesos. (2Ti 4: 19; 1Ti 1: 3) Deres personlige kontakt med Paulus strakte seg fra omkring år 50 til Paulus’ død, omkring 15 år senere. I denne tiden våget de «sin egen hals» for apostelens sjel. – Ro 16: 3, 4; se AKVILAS.