Den øverste lokale administrator i en provins som var underlagt det romerske senat.

I år 27 f.v.t. tok keiser Augustus kontroll over alle provinser hvor det var nødvendig med militære styrker. Ti andre var underlagt senatet og ble administrert av prokonsuler. Det fantes to kategorier av prokonsuler: forhenværende konsuler (menn som allerede hadde oppnådd konsuls rang), som ble sendt til provinsene Asia og Afrika (hvor det var stasjonert legioner), og forhenværende pretorer, som ble sendt til de andre provinsene som var underlagt senatet.

Det var prokonsulens oppgave å lede provinsens sivile administrasjon, treffe rettslige avgjørelser og opprettholde lov og orden. Hans myndighet i provinsen var uinnskrenket, men han var ansvarlig overfor det romerske senat med hensyn til hvordan han ivaretok sin oppgave. Inndrivingen av skatt var underlagt en kvestor. Prokonsulen gikk ikke i militære klær, og han bar heller ikke sverd.

Om prokonsulen Sergius Paulus fortelles det i Apostlenes gjerninger 13: 7, 12 at han ble en kristen. Han var prokonsul på Kypros. I Apostlenes gjerninger 18: 12 blir Gallio omtalt som prokonsul i provinsen Akaia. Lukas bruker med rette betegnelsen «prokonsul» i disse tilfellene, for Akaia var senatsprovins fra 27 f.v.t. til 15 e.v.t., og igjen etter år 44, og Kypros ble senatsprovins i 22 f.v.t. Man har funnet en mynt fra Kypros med Claudius’ hode og tittel (på latin) preget på forsiden og teksten «Under Cominius Proclus, kypriotenes prokonsul» (på gresk) på baksiden.