GALILEA, som ligger i det nordlige Palestina, var en blomstrende, tett befolket provins i bibelsk tid. Også i dag er naturen her vakker og innbydende – det gjelder både Galilea-sjøen med sitt dypblå vann, det kuperte terrenget i nord og de fruktbare slettene. (Se bildet nedenfor.) I dette maleriske området tilbrakte Jesus det meste av sitt liv på jorden; han vokste jo opp i Nasaret, som lå i Galilea. – Mt 2: 21–23; Lu 2: 51, 52.

Jordbruk, sauegjeting og fiske var vanlige yrker blant galileerne, noe som avspeiler seg i mange av Jesu lignelser. Galileerne var et arbeidsomt og flittig folkeferd, men fariseerne og overprestene i Jerusalem så ned på dem. De hadde en særpreget dialekt som gjorde at andre jøder lett merket at de var galileere. – Mt 26: 73.

Noen bemerkelsesverdige hendelser i forbindelse med Jesu tjeneste fant sted i Galilea. I en fjellskråning ikke langt fra Kapernaum holdt Jesus den berømte Bergprekenen. (Mt 5: 1, 2) Og her i Galilea helbredet han mange på mirakuløst vis. – Mr 1: 32–34; 6: 53–56; Joh 4: 46–54.

Hvordan reagerte galileerne på Jesu forkynnelse og de miraklene han utførte? Da han forkynte i sin hjemby, Nasaret, reagerte folk først med ’undring over de vinnende ord som gikk ut av hans munn’. Men da Jesus sammenlignet dem med israelittene på Elias og Elisjas tid, prøvde de å drepe ham. (Lu 4: 22–30) Galileere flest reagerte imidlertid svært positivt på Jesu forkynnelse. Ja, de fleste av de første disiplene og alle apostlene (muligens med unntak av Judas Iskariot) var galileere. (Mt 4: 18–22; Lu 6: 12–16) De omkring 120 disiplene som fikk den hellige ånd på pinsedagen i år 33, var galileere. – Apg 1: 15; 2: 1–7.