Noe som pryder eller forskjønner noe eller noen, ofte om klær, smykker o.l. som en person bærer for å gjøre seg selv eller det han eller hun representerer, tiltalende. Det kan enten være i god eller i bedragersk hensikt. Et av de hebraiske ordene som er oversatt med «pryd» eller «prydelse», er hadharạh, som øyensynlig kommer fra roten hadhạr, som betyr «å ære». (1Kr 16: 29; Ord 14: 28; Kla 5: 12) I 1. Peter 3: 3 er «pryd» oversatt fra det greske ordet kọsmos, som andre steder er oversatt med «verden». Det beslektede verbet kosmẹo er blant annet oversatt med «pynte», «være en pryd for» og «pryde». – 1Ti 2: 9; Tit 2: 10; 1Pe 3: 5.

Bibelen fordømmer ikke en passende bokstavelig pryd, men den anbefaler på det sterkeste at man legger vekt på åndelig pryd. Jehova selv blir beskrevet som kledd i lys og omgitt av skjønnhet. (Sl 104: 1, 2; Ese 1: 1, 4–28; Åp 4: 2, 3) Han har prydet sitt skaperverk med en mengde farger, fylt det med variasjon og kledd det i majestetisk prakt. – Lu 12: 27, 28; Sl 139: 14; 1Kt 15: 41.

I bibelsk tid pyntet brud og brudgom seg til bryllupsfesten. Bruden tok på seg sine fineste klær og de flotteste smykker hun hadde, før hun viste seg for brudgommen. (Sl 45: 13, 14; Jes 61: 10) Jehova beskrev i symbolske vendinger Jerusalem som en kvinne som han kledde med fine, kostbare klær og pyntet med dyre smykker, men som troløst utnyttet sin skjønnhet og prakt som prostituert. (Ese 16: 10–19) Jehovas profet Hosea fordømte Israel fordi det pyntet seg for å tiltrekke seg lidenskapelige elskere og delta i avgudsdyrkelse. (Ho 2: 13) Gjennom sine profeter forutsa Jehova at Israel skulle vende tilbake fra landflyktigheten i Babylon og igjen pynte seg som et uttrykk for jubel og glede. – Jes 52: 1; Jer 31: 4.

Templet i Jerusalem og de offentlige bygningene som Salomo fikk oppført, var rikt utsmykket og gjorde inntrykk på dronningen av Saba. (1Kg, kap. 6, 7, 10) Herodes’ tempel var et praktfullt byggverk som var prydet med fine steiner og ting som var viet til det. Men Jesus påpekte at denne materielle utsmykningen ikke ville være til noen nytte når Guds dommer rammet Jerusalem på grunn av byens troløshet. – Lu 21: 5, 6.

Ordspråkene viser at hvis mange mennesker velger å leve under en konge og gleder seg over hans styre, er det et uttrykk for at han er en god konge. Det er en pryd for ham; det anbefaler ham og kaster glans over ham som regent. (Ord 14: 28) Jehova, som hersker ved sitt messianske rike, er en slik regent. – Sl 22: 27–31; Flp 2: 10, 11.

Kristen veiledning angående det å pynte seg. Jesus og hans apostler advarte gang på gang mot å sette sin lit til materielle ting og legge vekt på ytre pryd. Apostelen Paulus sa at kristne kvinner skulle «pynte seg med velordnede klær, med beskjedenhet og et sunt sinn, ikke med hårfletningsfrisyrer og gull eller perler eller meget kostbar klesdrakt». (1Ti 2: 9) På apostlenes tid var det vanlig at kvinner som var påvirket av gresk kultur, gikk med kunstferdige hårfrisyrer og annen pryd. Peters veiledning om at kvinnene i den kristne menighet ikke skulle legge vekt på ’den ytre pryd, som består i å flette håret og ta på seg gullsmykker eller bære ytterkledninger’, men i likhet med de trofaste kvinner i fortiden skulle la sin pryd være «hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige drakt, den stille og milde ånd», er derfor meget passende. – 1Pe 3: 3–5.

Apostelen Paulus peker på at en kristen ved sine gode gjerninger – ufordervet undervisning, alvor, sunn tale og god oppførsel på alle livets områder – kan være en pryd for Guds lære og bidra til at andre føler seg tiltrukket av den. (Tit 2: 10) På denne åndelige måten vil den kristne menighet, Kristi brud, til slutt stå fram i all sin skjønnhet for sin ektemann, Jesus Kristus. I Åpenbaringen 21: 2 blir den kristne menighet omtalt som «en brud som er pyntet for sin ektemann». Hennes åndelige skjønnhet står i skarp kontrast til det som pryder Babylon den store, som er rikt smykket med materielle ting som hun har fått som lønn for å drive prostitusjon. – Åp 18: 16; se EDELSTENER; KLESDRAKT; KOSMETIKK; SMYKKER, UTSMYKNING.