1. Ifølge 2. Kongebok 15: 19 og 1. Krønikebok 5: 26 navnet på en assyrisk konge. I Israels konge Menahems regjeringstid trengte Pul inn i Palestina og mottok tributt av Menahem. I lang tid visste man ikke hvem Pul var, men i dag mener de fleste forskere at Pul var den samme som assyrerkongen Tiglat-Pileser III, siden navnet Pulu (Pul) forekommer på en tavle som er kjent som Den babylonske kongeliste A, mens navnet Tukultiapilesharra (Tiglat-Pileser) forekommer på tilsvarende sted i «Den synkronistiske krønike». (Ancient Near Eastern Texts, redigert av J. Pritchard, 1974, s. 272, 273.) Det kan være at «Pul» var hans personlige navn eller det navn han var kjent ved i Babylon, men at han tok navnet Tiglat-Pileser (Tilgat-Pilneser) da han ble konge i Assyria. Hvis dette er riktig, henviser 1. Krønikebok 5: 26 til én og samme person når verset omtaler «assyrerkongen Puls ånd, ja assyrerkongen Tilgat-Pilnesers ånd». – Se TIGLAT-PILESER (III).

2. Et land eller et folk som bare er omtalt i Jesaja 66: 19, sammen med Tarsis (tydeligvis Sør-Spania) og Lud (i Nord-Afrika). Alle de tre stedene var øyensynlig kjent for sine dyktige bueskyttere. Man vet ikke nøyaktig hvor Pul lå (eller bodde). I den greske oversettelsen Septuaginta står det «Fud» (som svarer til «Put») i Jesaja 66: 19 i stedet for «Pul», og i andre skriftsteder knyttes Put (som identifiseres med libyerne) til Lud. (Ese 27: 10; Jer 46: 9; se PUT.) Lesemåten «Pul» i den massoretiske tekst støttes imidlertid av dødehavsrullen med Jesajas bok og den syriske oversettelsen Peshitta. Noen forskere mener at «Pul» kan ha vært øya Philae i Nilen.