Havet mellom det nordøstlige Afrika og den arabiske halvøy; det innbefatter de to grenene som kalles Suezbukta og Akababukta. Rødehavet (slik navnet brukes i dag) er 2250 km langt og er 354 km bredt på det bredeste, mens gjennomsnittsdybden er på omkring 600 m. Det er en del av den store forkastningsgropen som kalles Riftdalen. På grunn av den store fordampningen har vannet her temmelig høy saltholdighet. Sterk vind, raskt skiftende vindretning og store rev skaper farer for skipsfarten på Rødehavet. Ved kysten på østsiden er det høye fjellkjeder, mens det på vestsiden er fjellplatåer og lave høydedrag.

Det er god grunn til å mene at de ordene på hebraisk og gresk som blir gjengitt med «Rødehavet», refererer enten til Rødehavet generelt eller til en av dets nordlige grener. (2Mo 10: 19; 13: 18; 4Mo 33: 10, 11; Dom 11: 16; Apg 7: 36) Det var vannet i Rødehavet Jehova ved et mirakel skilte i to deler, slik at israelittene kunne gå over på tørt land, og det var i Rødehavet han deretter druknet farao og hans hær, som forfulgte israelittene. (2Mo 14: 21 til 15: 22; 5Mo 11: 4; Jos 2: 10; 4: 23; 24: 6; Ne 9: 9; Sl 106: 7, 9, 22; 136: 13, 15) I de passasjene i De hebraiske skrifter hvor denne begivenheten blir omtalt, brukes ordet jam (hav) eller uttrykket jam-sụf (siv- eller rørhav). Ut fra den bokstavelige betydningen av jam-sụf har noen bibelkommentatorer hevdet at israelittene ganske enkelt krysset et sumpete område, for eksempel Bittersjøene, og ikke Rødehavet (eller dets vestlige gren, Suezbukta, hvor andre mener at de sannsynligvis gikk over). Det er imidlertid verdt å merke seg at det var nok vann til å dekke faraos hær fullstendig. (2Mo 14: 28, 29) Dette ville ikke ha vært tilfellet i et sumpområde. Apostlenes gjerninger 7: 36 og Hebreerne 11: 29, hvor den samme begivenheten er omtalt, utelukker også at det bare dreide seg om et sumpområde, for her brukes det greske uttrykket erythrạ thạlassa, som betyr «Rødehavet». (Se UTGANGEN AV EGYPT.) Historieskriveren Herodot (400-tallet f.v.t.) brukte det samme greske uttrykket og refererte da ikke til en sump eller en ubetydelig vannansamling, men til «Indiahavet», som Rødehavet er en del av. – A Greek-English Lexicon av H.G. Liddell og R. Scott, revidert av H. Jones, Oxford 1968, s. 693; se PI-HAKIROT.

I et domsbudskap mot Edom blir det sagt at skriket på grunn av Edoms ulykke blir hørt ved Rødehavet. (Jer 49: 21) Dette er forståelig, ettersom den sørlige delen av edomittenes område strakte seg til Rødehavet (1Kg 9: 26), det vil si til Rødehavets nordøstlige gren, Akababukta. Også Israels område strakte seg dit. – 2Mo 23: 31.