Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Ra’amses

Ra’amses

(Ra’ạmses), RAMESES (Rạmeses) [fra egyptisk: Ra (el. Re, dvs. solguden) har avlet ham].

Da Jakob og hans familie flyttet til Egypt, ble de bedt om å bosette seg i «Rameses-landet». (1Mo 47: 11) Siden det andre steder står at de bodde i landet Gosen, ser det ut til at Rameses enten var et område i Gosen eller et annet navn på Gosen. (1Mo 47: 6) Senere ble israelittene gjort til slaver og satt til å bygge byer «som forrådssteder for farao, nemlig Pitom og Ra’amses [vokaliseringen avviker her litt fra den i ’Rameses’]». (2Mo 1: 11) Mange forskere mener at Ra’amses ble oppkalt etter området Rameses, som de antar at byen lå i.

Rameses blir omtalt som det stedet hvor israelittene startet utgangen av Egypt. De fleste forskere tror at det her er snakk om byen, og at det kanskje var her israelittene, som kom fra de ulike stedene i Gosen, samlet seg. Men det kan også være at navnet Rameses her refererer til et område, og at israelittene forlot hele dette området og møttes i Sukkot. – 2Mo 12: 37; 4Mo 33: 3–5.

Hvis det er en by og ikke et område som omtales her, vet man ikke med sikkerhet hvor den lå. Mange forskere mener at Rameses er identisk med den byen som i egyptiske opptegnelser kalles Per-Ramses (Ramses’ hus), en by som noen mener lå ved San al-Hagar i det nordøstlige hjørnet av deltaet, men som andre mener lå ved Qantir, ca. 20 km lenger sør. Denne antagelsen bygger imidlertid på teorien om at Ramses II var farao på det tidspunkt da israelittene drog ut av Egypt, en teori som igjen er basert på innskrifter hvor Ramses II hevder at han bygde den byen som bærer hans navn (Per-Ramses), ved hjelp av slavearbeid. Det er imidlertid liten grunn til å tro at Ramses II var farao da israelittene drog ut av Egypt, siden han sannsynligvis ikke regjerte noe særlig tidligere enn på 1200-tallet f.v.t., det vil si omkring 200–300 år etter utgangen av Egypt (1513 f.v.t.). Byggingen av den bibelske byen Ra’amses ble påbegynt før Moses ble født, over 80 år før utgangen av Egypt. (2Mo 1: 11, 15, 16, 22; 2: 1–3) Videre mener man at Per-Ramses var hovedstad da Ramses II regjerte, men det Ra’amses som er omtalt i Bibelen, var bare et ’forrådssted’. Det er alminnelig enighet om at Ramses II tiltok seg æren for ting som hans forgjengere hadde utrettet, og det er derfor mulig at han i høyden bare gjenoppbygde eller utvidet Per-Ramses. Dessuten var navnet Rameses uten tvil i bruk så langt tilbake som på Josefs tid (på 1700-tallet f.v.t.). (1Mo 47: 11) Det er derfor ingen grunn til å tro at det bare var i Ramses IIs regjeringstid at en by hadde dette navnet (i formen Ra’amses). Selve betydningen av navnet tyder også på at det fra gammelt av var et populært navn blant egypterne. Da Ramses II regjerte, var det flere byer som hadde dette navnet. D.B. Redford sier: «Det ser ikke ut til at Bibelens Raamses og hovedstaden Pr Rʽ-mś-św [Per-Ramses] har noe felles, bortsett fra personnavnet. Siden det overhodet ikke finnes noe bekreftende vitnesbyrd, må man være svært forsiktig med å sette likhetstegn mellom de to.» – Vetus Testamentum, Leiden 1963, s. 410.

På grunn av mangelen på pålitelige opplysninger kan man bare si at Rameses sannsynligvis lå i nærheten av den egyptiske hovedstaden på den tiden da israelittene drog ut av Egypt. Det var dermed mulig for Moses å være i faraos palass om natten da den tiende plagen rammet Egypt, og deretter, i løpet av neste dag, å begynne å føre israelittene ut av Egypt med Rameses som utgangspunkt. (2Mo 12: 31–42; 4Mo 33: 1–5) Hvis hovedstaden den gang var Memfis, som var hovedstaden i mange hundre år, kan det forklare hvorfor jødiske overleveringer sier at israelittene begynte utgangen av Egypt i nærheten av Memfis. – Jf. Jewish Antiquities, II, 315 (xv, 1), som nevner Letopolis, som ligger i nærheten av Memfis.