(Rạbba) [mange; rikelig].

1. En by ved det gamle ammonittrikets vestlige grense etter at ammonittene hadde mistet noe av sitt område til amorittene. Rabba er den eneste byen i ammonittriket som er nevnt ved navn i Bibelen, så man antar at det var hovedstaden. Den lå 37 km øst for Jordan ved en bielv til Jabboks øvre løp og derfor i et svært fruktbart område. Byen var også et viktig knutepunkt på handelsruten mellom Damaskus og Arabia.

«Ammons sønners Rabba» (Rabbạth benẹ ʽAmmọn) blir første gang nevnt i Bibelen som det stedet hvor likbåren til Og, kongen i Basjan, stod. (5Mo 3: 11) Da israelittene kom til det lovte land, ble Gads stamme tildelt en del av amorittenes land (som sannsynligvis tidligere hadde tilhørt Ammon) «like til Aroer, som ligger foran [kanskje nordøst for] Rabba». – Jos 13: 25.

Erobret av David. Byen blir nevnt igjen i forbindelse med den krigen som brøt ut som følge av den dårlige behandlingen som ammonittkongen Hanun gav Davids sendebud. (2Sa 10: 1–19; 1Kr 19: 1–19) Joab og hans krigere kjempet mot syriske tropper som ammonittene hadde leid til å kjempe for seg, mens israelittene under Abisjai gikk mot ammonittene «ved inngangen til byen», tydeligvis Rabba. (1Kr 19: 9) Etter at syrerne var blitt slått, trakk ammonittene seg tilbake til byen. Neste vår ble Rabba beleiret av Joab og hans hær. Det var under dette felttoget at David, som var blitt igjen i Jerusalem,  syndet med Batseba. David sendte mannen hennes, hetitten Uria, tilbake til krigen, og Uria ble plassert i frontlinjen, slik David hadde gitt beskjed om. Da noen av ammonittene rykket ut fra Rabba, kom Uria så tett på fienden at han ble drept av en bueskytter som stod oppå muren. – 2Sa 11: 1–25; 1Kr 20: 1.

Joab hadde framgang i krigen mot Rabba, og det lyktes ham å innta «vannbyen». (2Sa 12: 27) Joab underrettet David om situasjonen for at David skulle dra til Rabba for å fullføre erobringen og dermed få æren for å ha inntatt byen. Det ser derfor ut til at Joab i utgangspunktet bare erobret en del av byen. Uttrykket «vannbyen» kan sikte til en bydel som lå ved elvebredden, eller meningen kan være at han skaffet seg kontroll over byens viktigste vannforsyning. – 2Sa 12: 26–28.

David kom og fullførte erobringen av Rabba, «og byttet fra byen, det som han førte ut, var meget stort». (2Sa 12: 29–31; 1Kr 20: 2, 3) Med tiden ble ammonittene igjen uavhengige. På 800-tallet f.v.t. uttalte Amos et domsbudskap mot ammonittene, og han nevnte spesielt at Rabba skulle brennes. (Am 1: 13, 14) Både Jeremia og Esekiel profeterte også mot Rabba. Disse profetiene ble tydeligvis oppfylt på Nebukadnesars tid. – Jer 49: 2, 3; Ese 21: 19–23; 25: 5; se AMMONITTER.

På 200-tallet f.v.t. gjenoppbygde Ptolemaios Filadelfos byen Rabba og kalte den Filadelfia. Senere ble den omtalt som en av byene i Dekapolis, og den var tydeligvis en sterk by preget av velstand. Byen Amman ligger i dag der hvor Rabba lå, og det finnes mange gamle ruiner der, blant annet et stort amfiteater, men disse er hovedsakelig fra romertiden.

2. En av de byene som ble gitt til Juda stamme som en del av denne stammens arvelodd. Byens nøyaktige beliggenhet er ukjent. I Josva 15: 60 blir den nevnt sammen med Kirjat-Jearim, som lå i Judas fjelland, 13 km vestnordvest for Jerusalem.