(Rạma) [høyde].

Det hebraiske ordet betegner en høyde, en større forhøyning i terrenget. (Ese 16: 24) Det var flere steder i Israel som hadde dette navnet.

1. En by i Benjamins stammes område. I Josva 18: 25 står den oppført mellom Gibeon og Be’erot. Den lå tydeligvis i nærheten av Betel, som lå sør i Efraims stammes område. (Dom 4: 5) En levitt som reiste nordover forbi Jerusalem, kom til Gibea, og derfra var det tydeligvis ikke så langt til Rama. (Dom 19: 11–15; Ho 5: 8) Rama lå også i nærheten av Geba. (Jes 10: 29) På grunnlag av disse opplysningene og Evsebios’ utsagn kan man trekke den slutning at Rama i Benjamin lå der hvor dagens al-Ram ligger, 8 km nord for Jerusalem, 3 km nord for Gibea, 5 km øst for Gibeon og 3 km vest for Geba. Byen ligger på en høyde, slik navnet antyder.

På den tiden da riket var delt, fikk Rama stor betydning, siden den lå nær grensen mellom Israel og Juda og like ved den nord-sørgående veien gjennom fjellandet. Israels konge Basja begynte å utvide eller befestet Rama i Benjamin mens han lå i krig med Asa. (1Kg 15: 16, 17; 2Kr 16: 1) Men da kongen i Syria angrep Israel fra nord, ble Basjas oppmerksomhet avledet. Asa inntok Rama og tok de byggematerialene som Basja hadde brukt der, og brukte dem til å bygge opp nabobyene Geba og Mispa. (1Kg 15: 20–22; 2Kr 16: 4–6) Det ser ut til at de jødene som ble tatt til fange da Jerusalem ble ødelagt i 607 f.v.t., ble samlet i Rama før de ble ført til Babylon. (Jer 40: 1) Etter landflyktigheten ble Rama igjen bebodd. – Esr 2: 1, 26; Ne 7: 30; 11: 33.

Enkelte forskere mener at det i Jeremia 31: 15 siktes til en slik samling av jødene i Rama (hvor noen kanskje også ble drept) før de ble ført i landflyktighet. Det sies der: «I Rama høres en røst, klage og bitter gråt; det er Rakel som gråter over sine sønner. Hun har ikke villet la seg trøste over sine sønner, for de er ikke mer.» Jakobs hustru Rakel ønsket seg så sterkt barn at hun betraktet seg selv som en «død kvinne» hvis hun ikke fikk barn. (1Mo 30: 1) Rakel blir kanskje derfor omtalt i overført betydning som om hun gråter over tapet av de jødene som var blitt drept eller ført i fangenskap. Siden Rakel var mor til Benjamin, kan det på den annen side være at Jeremias ord skal bety at Rakel spesielt sørget over Ramas innbyggere, som var benjaminitter. Jeremia forklarte videre at situasjonen ikke var håpløs, for de som var i landflyktighet, skulle vende tilbake. (Jer 31: 16) Matteus (2: 18) siterer de profetiske ordene i Jeremia 31: 15 og anvender dem på det som skjedde da Herodes befalte at alle guttebarna i Betlehem skulle drepes. – Se RAKEL.

2. En simeonittisk enklaveby i Negev. (Jos 19: 1, 8) Den ble også kalt Ba’alat-Be’er og var kjent som «Rama i sør». Den er forsøksvis blitt identifisert med Khirbet Ghazzah (Horvat Uza), som ligger 30 km øst for Be’er-Sjeba. – Se BA’ALAT-BE’ER.

3. En uidentifisert by i Asjers stammes område som bare er nevnt i Josva 19: 24, 29. Det er vanskelig ut fra disse versene å fastslå nøyaktig hvor i Asjers arvelodd byen lå, men den ser ut til å ha ligget nord i landet, i retning av Tyrus.

4. En befestet by i Naftali stammes område. (Jos 19: 32, 36) Man mener at den muligens svarer til Khirbet Zeitun al-Rameh (også kjent som Khirbet Jul) litt øst for al-Rameh (Rama) og omkring 30 km øst for havnebyen Akko (Akka). Men siden byen bare er nevnt én eneste gang, i Josva, er det ikke mulig å fastslå hvor den lå.

5. Hjembyen til profeten Samuel og foreldrene hans. I 1. Samuelsbok 1: 1 sies det at Samuels far, Elkana, var «fra Ramatajim-Sofim i Efraims fjellområde». I resten av beretningen blir kortformen «Rama» brukt. (1Sa 1: 19) Kanskje blir det lengre navnet brukt første gang for å skille dette Rama fra andre byer med samme navn, for eksempel Rama i Benjamin. An American Translation sier «en mann fra Rama, en zufitt». Denne gjengivelsen av den massoretiske tekst ville bety at Elkana enten var en etterkommer av Zuf (Sofai), eller at han var fra Zuf-landet. – 1Kr 6: 27, 28, 34, 35; 1Sa 9: 5.

En gammel overlevering som Evsebios omtaler, knytter Rama til dagens Rentis (Rantis) i Efraims fjelland, 35 km nordvest for Jerusalem. Det svarer til det Arimatea (den gr. formen av  det hebr. Ramạh) som er omtalt i De kristne greske skrifter. – Lu 23: 50–53.

Elkana bodde i Rama, hvor Samuel tydeligvis ble født, men hvert år reiste han til Sjilo for å ofre til Jehova. (1Sa 1: 3, 19; 2: 11) Samuel bodde sammen med presten Eli i Sjilo en tid, men etter hvert bosatte han seg i Rama og reiste derfra rundt og dømte Israel. (1Sa 3: 19–21; 7: 15–17; 8: 4; 15: 24–35; 16: 4, 13; 19: 18–24) Da Samuel døde, ble han begravet ved sitt hus i Rama, «hans egen by». – 1Sa 25: 1; 28: 3.

6. En kortform av Ramot-Gilead. – 2Kg 8: 28, 29; 2Kr 22: 5, 6; se RAMOT-GILEAD.