Dette er den vanlige gjengivelsen av det hebraiske substantivet pạchadh (verb: pachạdh), som har grunnbetydningen ’noe som forårsaker skjelving’. (Jf. Ho 3: 5.) En form av ordet quts er blitt oversatt med «føle en knugende redsel» (2Mo 1: 12; 4Mo 22: 3; Jes 7: 16), og dette uttrykket overbringer ofte tanken om avsky. (Se AVSKY, AVSKYELIG.) Uttrykket «redsel om nettene» viser til noe som forårsaker redsel eller sterk frykt om natten, for eksempel at man kan bli overfalt av ransmenn eller angrepet av rovdyr. – Høy 3: 8.

Jakob omtalte Den Allmektige som «Isaks Redsel», som den som Isak betraktet med ærefrykt og fryktet for å mishage. Jakob «sverget ved sin far Isaks Redsel» og viste dermed at han hadde samme syn som sin far. – 1Mo 31: 42, 53.

En som ønsker å tjene Jehova, må ha en sunn redsel for ham, en frykt som kommer til uttrykk ved at man skyr det han misliker. En slik redsel gjorde det mulig for Job å være uklanderlig og rettskaffen. (Job 1: 1; 23: 15; 31: 23) Den hjalp også salmisten til å fortsette å vandre med Gud, selv om han ble forfulgt av fyrster. (Sl 119: 120, 161) Jehosjafat oppfordret de dommerne han innsatte, til å nære denne rette formen for redsel, slik at de kunne være upartiske og avsi rettferdige dommer. – 2Kr 19: 5–7.

Jehova beskytter og bevarer sitt folk. Det er derfor ingen grunn til å frykte mennesker eller nære en sterk frykt for hva de kan komme til å finne på, slik at man gir etter for deres urettmessige krav. (Sl 27: 1; 78: 53; 91: 2–5; Jes 12: 2) Men det betyr ikke at Guds tjenere vil unngå alle lidelser i denne tingenes ordning. Av og til befinner de seg i en ynkverdig, ufordelaktig situasjon. Ikke-troende søker kanskje å unngå dem av frykt for å havne i den samme tilsynelatende håpløse situasjonen, siden de ikke forstår at Jehova fremdeles har omsorg for sine tjenere. (Sl 31: 11) Men Jehova vil ikke svikte dem. – Sl 27: 10; 94: 14.

De onde fortsetter på sin onde vei fordi de ikke har redsel for Gud. (Sl 36: 1–4) Men de vil ikke unngå den redsel som følger med den ulykken som rammer dem fordi de ignorerer visdommen fra Gud. – Ord 1: 26, 27.

Da Jehova trakk sin beskyttelse tilbake fra de troløse israelittene, følte de redsel dag og natt og fryktet for sine liv. De kunne ikke unngå å bli rammet av ulykke. (5Mo 28: 66, 67; Jes 24: 17–20; 33: 14; Jer 30: 5; Kla 3: 47) Men de som handler i samsvar med gudgitt visdom og alltid nærer ærefrykt for Skaperen, vil ikke oppleve en slik redsel. – Ord 1: 33; 3: 24, 25; 28: 14.

Manifestasjoner av Jehovas gunst, støtte eller uforlignelige makt kan fylle iakttakere med redsel. (2Kr 17: 10; Sl 53: 5; 105: 38; Jes 19: 16, 17; Jer 33: 9) Med Guds hjelp vant for eksempel israelittene bemerkelsesverdige og fryktinngytende seirer over sine fiender (5Mo 11: 25; 1Kr 14: 17; 2Kr 14: 12–14; 20: 29), og på Mordekais og Esters tid tok begivenhetene en overraskende  vending i favør av jødene, noe som forårsaket redsel blant jødenes fiender. (Est 8: 17; 9: 2, 3) Det mot og den kraft som enkelte fikk fra Gud, kunne også frambringe en sunn redsel hos andre som gjorde at de viste lydighet. Da kong Saul kom med en kraftig oppfordring til israelittene om å være med og forsvare Jabesj-Gilead, falt for eksempel «Jehovas redsel» over folket, og «de drog ut som én mann». – 1Sa 11: 7.

Jehova hadde forutsagt at Kyros ville innta Babylon, og israelittene hadde derfor ingen grunn til å nære redsel for denne epokegjørende hendelsen. For dem ville det bare bety at de slapp å nære redsel for babylonernes harme. De som laget gudebilder, ville derimot ha grunn til å bli redselslagne, for ingen av de menneskelagde gudene ville kunne redde Babylon. – Jes 44: 8–11, 24–28; 51: 12, 13.