(Re’elạja).

En mann som står oppført blant så fremtredende personer som Serubabel og Jesjua i begynnelsen av oversikten over dem som vendte tilbake til Jerusalem fra Babylon i 537 f.v.t. (Esr 2: 1, 2) Navnet hans er stavet Ra’amja (som betyr «Jehova har tordnet; Jehovas brøling») i Nehemja 7: 7.