Et uttrykk for sterk misbilligelse; skarp påtale; gjennom ord eller handling bringe noe uønsket til opphør. Det er det hebraiske verbet gaʽạr som vanligvis gjengis med «å refse». (1Mo 37: 10) Et annet hebraisk verb som også gjengis med «å refse», betyr bokstavelig «å ydmyke» (Job 11: 3), og et hebraisk substantiv som er gjengitt med «refselse», kan også oversettes med «irettesettelse» eller «tilrettevisning». (2Kg 19: 3) I De greske skrifter er «å refse» oversatt fra epitimạo, som også kan bety «pålegge strengt» og «si strengt». – Mt 12: 16; Lu 18: 39.

Når uttrykket «refse» blir brukt om noe annet enn personer, kan betydningen være «å bremse, holde tilbake» eller «å bringe til opphør». Når Jehova refser den sæden som er sådd, betyr det at han vil hindre en god høst. (Mal 2: 3) Når han refser insekter som fortærer avlinger, betyr det at han vil sette en stopper for deres ødeleggelser. (Mal 3: 11) Salmisten omtalte i symbolske vendinger Guds folks fiender som dyr og bønnfalt Den Høyeste om å hindre dem i å gjøre skade: «Refs det ville dyr i sivet, forsamlingen av okser.» (Sl 68: 30) Jesus Kristus refset vinden og feberen. – Mr 4: 39; Lu 4: 39.

Av og til overbringer det hebraiske ordet for refselse tanken om en trussel. «Refselsen fra ditt ansikt» kan dermed sikte til et truende ansiktsuttrykk. – Sl 80: 16.

Virkningen av en refselse kan henlede oppmerksomheten på Jehovas store makt. Et bemerkelsesverdig eksempel på det er delingen av Rødehavet. – Sl 106: 9.

Berettiget eller uberettiget. En refselse kan være enten berettiget eller uberettiget. Da Josef gjenfortalte en drøm han hadde hatt, som inneholdt tanker som så ut til å gå imot den naturlige oppfatning av hva som er passende i forholdet mellom foreldre og barn, ble han refset av sin far, Jakob. (1Mo 37: 10) Da Jesus Kristus fortalte disiplene at han skulle gjennomgå lidelser og til slutt bli henrettet, refset Peter ham med ordene: «Vær god mot deg selv, Herre; det skal slett ikke gå deg slik.» (Mt 16: 22) Siden Peters oppfatning ikke var riktig, refset Jesus ham med god grunn i sterke vendinger: «Vik bak meg, Satan, for du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.» – Mr 8: 33.

Gagnlig. Det kan føles sårende å bli refset, men den inspirerte veiledningen lyder: «Bedre er det å høre den vises refselse enn å være den mann som hører tåpenes sang.» (For 7: 5) Hvis man blir refset av en vis person og tar imot refselsen med den rette holdning og deretter handler i samsvar med den, kan man forbedre sin atferd. En refselse gjør et dypere inntrykk på en forstandig person enn hundre slag på en uforstandig person som har gjort en ugjerning. (Ord 17: 10) Refselse fra menigheten i form av eksklusjon kan få en overtreder til å komme til fornuft, slik det ser ut til at tilfellet var med en umoralsk mann i Korint. – 2Kt 2: 6, 7; 1Kt 5: 1–5; se IRETTESETTELSE.