(Rẹson) [trolig: høy embetsmann].

En motstander av kong Salomo; en sønn av Eljada. Han hadde vært i tjeneste hos Hadadeser, kongen i Soba, som David erobret Damaskus fra. Reson forlot imidlertid Hadadeser og organiserte en røverflokk. På et ikke nærmere angitt tidspunkt begynte Reson selv å regjere over Syria fra Damaskus, og særlig fra det tidspunkt da Salomo falt fra, og til slutten av hans regjeringstid gav Reson uttrykk for sin avsky for Israel. (1Kg 11: 23–25; 1Kr 18: 3–6) Hvis han, slik noen mener, er den samme som Hesjon i 1. Kongebok 15: 18, var han grunnlegger av det syriske dynasti, som hadde nære forbindelser med Israel.