Denne artikkelen dreier seg om begrepet «rett» i betydningen opprettholdelse eller håndhevelse av det som er riktig, på en rettferdig og upartisk måte og i overensstemmelse med en norm. Det hebraiske ordet misjpạt, som ofte blir oversatt med «rett», «dom» og «rettslig avgjørelse», og noen ganger også med «rettferdighet», kan dessuten brukes om en bestemt plan (2Mo 26: 30), noe en pleier å gjøre (1Mo 40: 13), noe som er foreskrevet (2Kr 4: 20), eller en vanlig framgangsmåte (3Mo 5: 10).

Flere skriftsteder inneholder begrepsparet «rett og rettferdighet». (1Mo 18: 19; Job 8: 3; Jer 33: 15) Det hebraiske ordet misjpạt, som i slike tilfeller er oversatt med «rett», forekommer da sammen med ordene tsẹdheq eller tsedhaqạh, som vanligvis blir gjengitt med «rettferdighet» i Ny verden-oversettelsen. (Se RETTFERDIGHET.) Skjønt misjpạt som regel har en juridisk bibetydning, er det ikke noen grunnleggende forskjell mellom «rett» og «rettferdighet». (Am 5: 24) To greske ord som noen ganger blir gjengitt med «rett», har hovedbetydningene «dom» og «hevn». – Mt 12: 20; Lu 18: 7, NO, NV.

Den øverste Dommer og Lovgiver (Jes 33: 22), Jehova Gud, «elsker rettferdighet og rett». (Sl 33: 5) «Rett og stor rettferdighet kommer han  ikke til å ringeakte.» (Job 37: 23) Dette er en garanti for at han aldri vil forlate sine lojale. (Sl 37: 28) Jehova er ikke partisk når han handler med sine skapninger, men tar imot og velsigner alle som frykter ham og øver rettferdighet. (Apg 10: 34, 35) Både enkeltpersoner og nasjoner blir straffet eller belønnet i samsvar med sine gjerninger. (Ro 2: 3–11; Ef 6: 7–9; Kol 3: 22 til 4: 1) Jehovas upartiske rettferdighet er preget av barmhjertighet, noe som gjør det mulig for mennesker og nasjoner å forlate sine onde veier og derved unngå å bli rammet av hans ugunstige dom. – Jer 18: 7–10; Ese 33: 14–16; se ERKLÆRE RETTFERDIG.

Jehovas visdom er ufullkomne menneskers visdom langt overlegen, og det er menneskene, ikke Gud, som har behov for å lære «rettens sti». (Jes 40: 14) Menneskene kan derfor ikke bedømme om Guds handlinger er rette eller urette, men må lære å justere sine tanker etter den norm for hva som er rett, som Jehova har åpenbart i sitt Ord. Gud sa til israelittene: «Er det mine veier som ikke er rett avpasset, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rett avpasset?» (Ese 18: 29) Det at Jehova er Skaperen, utelukker også ethvert grunnlag for å betvile rettmessigheten av det han gjør. – Ro 9: 20, 21; se også Job 40: 8 til 41: 34.

Jehova har derfor alltid med rette krevd at de som ønsker å oppnå hans godkjennelse, gjør seg kjent med hans norm for det som er rett og rettferdig, og følger den. (Jes 1: 17, 18; 10: 1, 2; Jer 7: 5–7; 21: 12; 22: 3, 4; Ese 45: 9, 10; Am 5: 15; Mi 3: 9–12; 6: 8; Sak 7: 9–12) I likhet med Gud må de være upartiske, ettersom det motsatte ville være urett og i strid med kjærlighetens lov. (Jak 2: 1–9) Det å øve rett i samsvar med Guds norm er imidlertid ikke noen byrde, men i virkeligheten en forutsetning for menneskets lykke. (Sl 106: 3; jf. Jes 56: 1, 2.) Dette er en sannhet som ble erkjent av den berømte engelske juristen William Blackstone, som skrev: «[Gud] har så nøye forbundet og så uatskillelig sammenvevd den evige rettferdighets lover med individets lykke at lykken ikke kan oppnås uten at disse lovene blir overholdt; og hvis disse lovene blir nøye overholdt, må det nødvendigvis føre til lykke.» – Chadman’s Cyclopedia of Law, 1912, bd. I, s. 88.

Det at de styrende øver rett, vil på lignende måte bidra til undersåttenes lykke og velvære. (Jf. Ord 29: 4.) Ettersom Kristus Jesus som Konge i Guds rike – og alle som ivaretar administrative oppgaver under ham – alltid vil øve rett, vil hans lojale undersåtter finne glede i å underordne seg under hans rettferdige styre. – Jes 9: 6, 7; 32: 1, 16–18; 42: 1–4; Mt 12: 18–21; Joh 5: 30; jf. Ord 29: 2.

Angående håndhevelse av lov og rett og de prinsipper som er inne i bildet, se DOMSTOL, DOMSMYNDIGHET; LOV; RETTSSAK.