(Rịbla).

1. Et sted ved den østlige grensen til «Kanaans land». Dets beliggenhet er ikke kjent i dag. – 4Mo 34: 2, 10, 11.

2. En by nord for Israel, i «Hamat-landet». (Jer 52: 9) Det er alminnelig antatt at den lå i nærheten av nåtidsbyen Ribleh, på et sted hvor det finnes en del ruiner. Ribleh ligger på østbredden av Orontes-elven, 60 km nordøst for Ba’albek, i dalen mellom fjellkjedene Libanon og Antilibanon. Farao Nekoh slo etter alt å dømme leir ved Ribla etter sin seier over kong Josjia, omkring år 629 f.v.t. Han var da på vei nordover for å kjempe mot babylonerne, som på den tiden hadde makten i Assyria. Josjia ble etterfulgt av Jehoakas, som ble avsatt av Nekoh etter å ha regjert i tre måneder. Nekoh gjorde så Eljakim (Jehojakim) til konge i stedet for Jehoakas og sørget for at Jehoakas ble ført til Ribla. Deretter ble Jehoakas ført som fange til Egypt. (2Kg 23: 29–34) Ribla var et strategisk velegnet sted for en militærleir. Der kunne man ha kontroll med den nord-sørgående handels- og militærveien mellom Egypt og Eufrat. Det var også lett tilgang til vann der, og matvarer og brensel kunne skaffes fra dalen og skogene omkring.

På et senere tidspunkt drog babylonerne nytte av de samme militære fordelene. En eller annen  gang etter at Nebukadnesar hadde innledet beleiringen av Jerusalem i slutten av 609 f.v.t., slo han tydeligvis leir i Ribla for å lede sine militære operasjoner derfra. Fra denne posisjonen kunne han slå Damaskus eller i hast dra tilbake til Babylon, om nødvendig. Da Sidkia ble tatt til fange i 607 f.v.t., ble han ført til Nebukadnesar i Ribla. Det samme skjedde like etterpå med visse andre fremtredende menn i Jerusalem. – 2Kg 25: 1, 5–7, 18–21; Jer 39: 5; 52: 9–11, 26, 27.

Mange bibelkommentatorer mener at det burde stå «Ribla» i stedet for «Dibla» i Esekiel 6: 14, og at det her er tale om Ribla ved Orontes-elven. – Se DIBLA.