Et verdifullt metallisk grunnstoff, et hvitaktig edelmetall som kan poleres skinnende blankt. Sølv finnes sjelden i ren tilstand. Malm som inneholder sølv, må knuses og smeltes og renses slik at sølvet kan bli skilt fra stein og andre urenheter og fra andre metaller, for eksempel bly. (Sl 12: 6; Ord 27: 21; Ese 22: 20–22; Mal 3: 3) Det hebraiske ordet for sølv (kẹsef ) blir noen ganger gjengitt med «penger», og det greske ordet for sølv (argỵrion) blir gjengitt med «sølvpenger» eller «sølvstykker». – 1Mo 17: 12, se NW, fotn.; Mt 25: 18; 26: 15; se PENGER.

Renset sølv ble hovedsakelig brukt på to måter. (1) Det ble brukt som en målestokk for rikdom, og som et betalings- og byttemiddel. Abraham betalte med sølv da han kjøpte et familiegravsted. (1Mo 13: 2; 23: 15–18) Betalingen skjedde etter vekt, siden man ikke begynte å prege mynter før flere hundre år senere. (2) Det ble benyttet til smykker og prydgjenstander helt fra patriarkenes tid. (1Mo 24: 53; 44: 2; 2Mo 11: 2; 12: 35) De to trompetene som ble laget på Moses’ tid, var av sølv (4Mo 10: 2), og det samme var en del av utstyret til tabernaklet (2Mo 26: 19, 21, 25, 32; 27: 10, 11, 17) og til Salomos tempel (1Kr 28: 15–17). Det ble også laget avguder av sølv. – 2Mo 20: 23; Ho 13: 2; Hab 2: 19; Apg 19: 24.

Sølv ble høyt verdsatt av alle nasjoner i oldtiden. (2Sa 8: 10, 11; 2Kr 9: 14) I Salomos regjeringstid var det så mye sølv og gull i Jerusalem at sølv ’slett ikke ble regnet for noe’, men ble «like vanlig som steinene». (1Kg 10: 21, 27; 2Kr 9: 20; jf. Da 2: 32.) En gang hvert tredje år kom skip lastet med sølv fra Tarsis (antagelig Spania, hvor det fremdeles blir utvunnet sølv). – 1Kg 10: 22; 2Kr 9: 21; Jer 10: 9; Ese 27: 12.

Noe som bør verdsettes høyere enn den ustadige verdi sølvet har, er den visdom, forstand og tukt som kommer fra Jehova. (Ord 3: 13, 14; 8: 10, 19; 16: 16) I Bibelen blir sølv også mange ganger nevnt i symbolsk sammenheng. – For 12: 6; Jes 60: 17; Da 2: 32; 1Kt 3: 12.