Det hebraiske ordet som i Ny verden-oversettelsen er gjengitt med «safran», karkọm, forekommer bare i Høysangen (4: 14) og blir vanligvis satt i forbindelse med safrankrokusen (Crocus sativus), en høstblomstrende løkvekst med gresslignende blad og fiolette blomster som ligner meget på den vanlige vårkrokusen. Safran er et sterkt oransjefarget stoff som blir framstilt av griflene og arrene i blomstene, og det går med omkring 150 blomster til å framstille bare 1 g av dette stoffet. Når blomstene åpner seg, eller like etterpå, blir arret og den øverste delen av griffelen fjernet og tørket. Safran blir brukt som krydder og som fargemiddel i matvarer, og tidligere ble det i større utstrekning enn nå brukt til å farge tøy gult. Det ble også brukt i medisiner og som parfyme.

Det hebraiske uttrykket chavatstsẹleth, som i Ny verden-oversettelsen er gjengitt med «safrankrokus», er i andre oversettelser blant annet gjengitt med «blomst», «krokus», «lilje», «rose» og «tidløs» (jf. NO, EN, NB, MMM). (Høy 2: 1; Jes 35: 1; se NW, fotnoter.) Ordet betegner sannsynligvis en løkplante. Ifølge den hebraiskkyndige Gesenius inneholder ordet chavatstsẹleth sannsynligvis en rot som betyr «løk», og etter hans mening vil «tidløs» (Colchicum autumnale) være den mest nøyaktige gjengivelsen av det hebraiske ordet. Tidløs er en plante som ligner på krokus; på engelsk blir den kalt «meadow saffron», «engsafran». (A Hebrew and English Lexicon of  the Old Testament, oversatt til engelsk av E. Robinson, 1836, s. 317.) Et hebraisk og arameisk leksikon av Koehler og Baumgartner forbinder ordet chavatstsẹleth med et akkadisk uttrykk som betyr «stilk», og oppgir at den planten det dreier seg om, er en «asphodelus», som tilhører liljefamilien. – Hebräisches und Aramäisches Lexikon zum Alten Testament, Leiden 1967, s. 275.