Denne boken i De hebraiske skrifter opplyser selv at skribenten er «Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, profeten». (Sak 1: 1) Den gir også grunnlag for å fastslå hvilken tidsperiode den omfatter, og omtrent når den er nedskrevet. Den siste tidsangivelsen som er nevnt i Sakarjas bok, er den fjerde dagen i måneden kislev i kong Dareios’ fjerde regjeringsår (omkring 1. desember i 518 f.v.t.). (7: 1) Boken kan følgelig ikke være skrevet før i slutten av 518 f.v.t. Ettersom det var i «den åttende måneden i Dareios’ andre år» (oktober/november 520 f.v.t.) ’Jehovas ord kom til Sakarja’ (1: 1), spenner boken over en periode på minst to år.

Fra og med kapittel 9 synes bokens innhold å forandre karakter i forhold til den første delen. Det tales ikke lenger om engler og syner, og stattholderen Serubabel og øverstepresten Josva blir heller ikke omtalt her. Gjenoppbyggingen av templet er ikke nevnt, og navnet Sakarja forekommer ikke en eneste gang. I betraktning av dette og den typen profetier det dreier seg om i de siste kapitlene av boken, hevder noen kritikere at denne delen ikke kan være skrevet av Sakarja. Det er imidlertid verdt å merke seg at Sakarja i likhet med andre profeter skrev under guddommelig inspirasjon og ikke mottok alle åpenbaringer på samme tidspunkt eller på samme måte. (2Pe 1: 20, 21) Dessuten behøver ikke alle profetier gjenspeile en bestemt historisk ramme og inneholde navnet på profeten eller på noen av hans samtidige for at hele boken skal kunne være profetens verk. At Sakarjas bok danner et harmonisk hele og ikke består av separate deler som ikke har noen forbindelse med hverandre, og som er skrevet av forskjellige skribenter, framgår tydelig av de tankene som kommer til uttrykk i den. Gjennom hele boken blir det framhevet at Jerusalem vil bli gjenopprettet, og at Jehova vil forsvare byen. – Sak 1: 13–21; 2: 4, 5; 8: 14–23; 9: 11–17; 12: 2–6; 14: 3–21.

Historisk bakgrunn. Omkring den 9. februar 519 f.v.t. hørte profeten Sakarja ordene: «Hele jorden er stille og har ro.» (Sak 1: 7, 11) På det tidspunktet vakte Jerusalem ingen uro blant nasjonene, ettersom det så ut til at Jehova hadde forlatt byen. Templets grunnvoll var blitt lagt i 536 f.v.t., men på grunn av motstand fra fiendene gikk det tregt med gjenoppbyggingsarbeidet, og i 522 f.v.t. ble det stanset av et offisielt forbud. (Esr 4: 4, 5, 24) Fordi de hjemvendte jødene hadde forsømt gjenoppbyggingen av templet, ble de dessuten hjemsøkt av tørke og feilslåtte avlinger, noe som gjorde at de befant seg  i en svært vanskelig situasjon. (Hag 1: 6, 10, 11) De trengte å bli oppmuntret til å fortsette byggearbeidet trass i fjellignende hindringer.

Jehovas ord gjennom Sakarja må derfor ha vært til stor oppmuntring og inspirasjon for dem. De synene Sakarja fikk, viste tydelig at det var Guds vilje at byen Jerusalem og dens tempel skulle gjenoppbygges. (Sak 1: 16; kap. 2) Makten til de nasjonene som hadde spredt Juda, ville bli knust. (1: 18–21) Øverstepresten Josva ville kunne tre fram for Jehova på en antagelig måte (3: 3–7), og stattholderen Serubabel ville, med Guds ånds hjelp, fullføre gjenoppbyggingen av templet. – 4: 6–9.

I harmoni med andre av Bibelens bøker. Sakarjas bok er i full harmoni med resten av Bibelen idet den beskriver Jehova som en som beskytter sitt folk. (Sak 2: 5; jf. 5Mo 33: 27; Sl 46: 11; 125: 2.) Han lønner eller straffer enkeltpersoner og nasjoner i samsvar med deres handlinger og vender om til dem som angrende vender om til ham. (Sak 1: 2–6; 7: 11–14; jf. Jes 55: 6, 7; Jer 25: 4–11; Ese 33: 11; Mal 3: 7; 2Pe 3: 9.) Jehova krever at de som ønsker å oppnå hans gunst, taler sannhet og viser lydighet, rettferdighet, kjærlig godhet og barmhjertighet. (Sak 7: 7–10; 8: 16, 17; jf. 5Mo 24: 17; Sl 15: 1, 2; 82: 3, 4; Ord 12: 19; Jer 7: 5, 6; Ef 4: 25.) Han bønnhører ikke mennesker som er ulydige mot ham. – Sak 7: 13, jf. Jes 1: 15; Kla 3: 42–44.

Det er dessuten lett å finne mange tydelige likhetspunkter mellom passasjer i Sakarjas bok og andre skriftsteder. – Sml. Sak 3: 2 med Jud 9; Sak 4: 3, 11–14 med Åp 11: 4; Sak 4: 10 med Åp 5: 6; Sak 8: 8 med Åp 21: 3; Sak 14: 5 med Jud 14; Sak 14: 7 med Åp 21: 25; Sak 14: 8 med Åp 22: 1, 17.

Oppfyllelse av profetier. Oppfyllelsen av profetier som er nedtegnet i Sakarjas bok, vitner om at den er autentisk. Det man vet om  Aleksander den stores felttog i Syria, Fønikia og Filistea, erobringen av Tyrus og Gaza innbefattet, stemmer med ordene i Sakarja 9: 1–8 og kan derfor betraktes som en oppfyllelse av denne profetien. En rekke andre profetier i Sakarjas bok fikk sin oppfyllelse på Kristus Jesus – hans inntog i Jerusalem som konge, «ydmyk og ridende på et esel» (Sak 9: 9; Mt 21: 5; Joh 12: 15), det at han ble forrådt for «tretti sølvstykker» (Sak 11: 12, 13; Mt 26: 15; 27: 9), det at hans disipler deretter ble spredt (Sak 13: 7; Mt 26: 31; Mr 14: 27), det at han ble gjennomboret med et spyd da han hang på pælen (Sak 12: 10; Joh 19: 34, 37), og det at han skulle være både Konge og Prest (Sak 6: 12, 13; He 6: 20; 8: 1; 10: 21).

[Ramme på side 723]

HOVEDPUNKTER I SAKARJA

Profetiske budskaper som ansporet jødene til å gjenoppta arbeidet med å gjenoppbygge templet; dessuten forutsigelser om Messias’ komme og hans styre som Konge og Prest

Skrevet av Sakarja i perserkongen Dareios Is regjeringstid, omkring 19 år etter at de første jødene hadde vendt tilbake fra Babylon i 537 f.v.t.

En oppfordring til å vende om, etterfulgt av åtte syner og en profeti om en mann som har navnet «Spire» (1: 1 til 6: 15)

Første syn: En rytter på en rød hest står stille sammen med tre andre ryttere blant myrtetrærne; synet slutter med en forsikring om at Jerusalem vil bli vist barmhjertighet, og at templet vil bli gjenoppbygd

Andre syn: De fire hornene som spredte Juda, blir styrtet ned av fire håndverkere

Tredje syn: En ung mann med en målesnor gjør seg klar til å måle Jerusalem, men en engel forutsier ytterligere vekst og at Jehova vil beskytte byen

Fjerde syn: Øverstepresten Josvas tilskitnede klær blir fjernet og erstattet med høytidskjortler

Femte syn: Sakarja ser en lampestake av gull med sju lamper som blir forsynt med olje fra to oliventrær; Serubabel vil fullføre gjenoppbyggingen av templet med Guds ånds hjelp

Sjette syn: En flygende bokrull representerer den forbannelse som går ut på grunn av alle dem som stjeler, og dem som sverger falskt i Jehovas navn

Sjuende syn: En kvinne som blir kalt Ondskapen, blir i et efa-mål ført til Sinear

Åttende syn: Fire vogner kommer fram mellom to kobberfjell for å dra omkring på jorden

Den mannen som blir kalt Spire, skal bygge Jehovas tempel og tjene som konge og prest

Spørsmål om det å faste til minne om de ulykker som kom over Jerusalem (7: 1 til 8: 23)

Ulykkene kom som en straff for ulydighet; når folket fastet til minne om disse, gjorde de det i virkeligheten ikke for Jehova

Jerusalem vil komme til å nyte Guds gunst; de tidligere fastedagene kommer til å bli «til jubel og til fryd og til gode festtider»; mange fra nasjonene vil komme til Jerusalem for å søke Jehovas gunst

Dom over nasjonene, messianske profetier og gjenreisningen av Guds folk (9: 1 til 14: 21)

Mange byer og nasjoner vil få erfare Jehovas ugunstige dom

Sions rettferdige, ydmyke Konge vil ri inn i byen på et esel

Jehova gir uttrykk for sin vrede mot de falske hyrdene

Guds atspredte folk vil bli ført ut av Egypt og Assyria

Sakarja blir kalt til å være hyrde; folket får anledning til å betale ham for hans arbeid, og de verdsetter det til 30 sølvstykker

Jerusalem skal bli en byrdefull stein; enhver som løfter på den, skal skrape seg stygt opp

Det vil bli åpnet en brønn hvor synd kan vaskes bort; hyrden vil bli slått, og sauene vil bli spredt

Jerusalem vil bli angrepet, men Jehova vil føre krig mot angriperne

De som blir tilbake av de angripende nasjonene, vil feire løvhyttehøytiden hvert år og bøye seg for Jehova som Konge