Salomo bygde et tempel for Jehova etter at Israel hadde bosatt seg i det lovte land og hadde erobret den byen som Jehova senere knyttet sitt navn til. Arkitekten var Jehova selv. Salomos far, David, hadde mottatt «byggeplanen for alt . . . ved inspirasjon». (1Kr 28: 11, 12) Mer enn 180 000 mann arbeidet i sju og et halvt år med å bygge templet og fullførte det i 1027 f.v.t. (1Kg 5: 13–16; 6: 1, 38) I likhet med tabernaklet var templet et bilde på det «sanne telt», Jehovas åndelige tempel. – He 8: 1–5; 9: 2–10, 23.