En dal hvor israelittene ved to anledninger beseiret edomittene. (2Sa 8: 13; 2Kg 14: 7) Den nøyaktige beliggenheten er uviss, men forskerne har stort sett kommet til at det dreier seg om en av to daler, enten en i nærheten av Be’er-Sjeba eller en sør for Salthavet (Dødehavet).

Øst for Be’er-Sjeba, i Negev, ligger det en dal som har et arabisk navn som betyr Saltdalen (Wadi al-Milh). Det er lett å forestille seg at det her kunne være militære trefninger mellom judeere nordfra og edomitter som kom fra sørøst. Noen forskere mener imidlertid at den Saltdalen som blir omtalt i Bibelen, trolig lå i Edoms område og er identisk med en dalslette sørsørvest for Salthavet. I dag er lavsletten sør for Salthavet nokså sumpete og framstår ikke som et område hvor man ville utkjempe slag. Men i og med at vannstanden i Salthavet har steget i årenes løp, kan jordbunnen godt ha vært fastere på den tiden da slagene ble utkjempet. En annen mulighet er at slagene startet på en del av dalsletten som ikke var sumpete. Etter det andre slaget ble 10 000 edomitter styrtet i døden fra en klippe, men det blir ikke sagt noe om hvor denne klippen lå. – 2Kr 25: 11, 12.

I det første slaget slo David og Joab (øyensynlig med Abisjai som fører for i hvert fall en del av hæren) i hjel 18 000 edomitter i Saltdalen. (2Sa 8: 13; 1Kg 11: 15; 1Kr 18: 12; Sl 60: 0) Senere angrep kong Amasja (858–830 f.v.t.) edomittene i den samme dalen og drepte 10 000 av dem. Deretter drepte han 10 000 edomitter som var blitt tatt til fange, og erobret den befestede edomittiske byen Sela. – 2Kg 14: 7; 2Kr 25: 11, 12; se EDOM, EDOMITTER.