Det at en gruppe mennesker kommer sammen i en bestemt hensikt; et stevne. I Bibelen er ordet «sammenkomst» en oversettelse av det hebraiske ordet miqrạʼ, som betyr «innkalling» eller «sammenkalling». Ordet blir brukt i sin grunnleggende betydning i 4. Mosebok 10: 2, hvor det er tale om å kalle sammen Israels forsamling. – Jf. Jes 1: 13, NW, fotn.

De ’hellige sammenkomstene’ ble holdt på følgende tidspunkter: (1) hver sabbat (3Mo 23: 3); (2) den første og den sjuende dagen under de usyrede brøds høytid i den første måneden, nisan (mars/april) (4Mo 28: 18, 25; 3Mo 23: 6–8); (3) på ukehøytiden, eller høytiden for innhøstningen, senere kjent som pinsehøytiden, i den tredje måneden, sivan (mai/juni) (3Mo 23: 15–21); (4) den første og den tiende dagen i den sjuende måneden, etanim, eller tisjri (september/oktober), hvorav den sistnevnte dagen var soningsdagen (3Mo 23: 23–27; 4Mo 29:  1, 7); (5) den første dagen under løvhyttehøytiden, som begynte den femtende dagen i den sjuende måneden, etanim, eller tisjri, og dessuten dagen etter denne sju dager lange høytiden (3Mo 23: 33–36).

Et spesielt trekk ved alle disse ’hellige sammenkomstene’ var at man ikke skulle utføre noe strevsomt arbeid under dem. Det skulle for eksempel være ’hellige sammenkomster’ den første og den sjuende dagen under de usyrede brøds høytid, og Jehova sa angående disse dagene: «Det skal ikke gjøres noe arbeid på dem. Kun det hver enkelt sjel trenger for å spise, bare det kan gjøres for dere.» (2Mo 12: 15, 16) Prestene var imidlertid travelt opptatt med å frambære ofre for Jehova under slike «hellige sammenkomster» (3Mo 23: 37, 38), noe som på ingen måte var noe brudd på forbudet mot å utføre vanlig, dagligdags arbeid. På den annen side skulle folket heller ikke være uvirksomme ved disse anledningene, men skulle bruke dem til å bli åndelig oppbygd. På den ukentlige sabbaten kom folket sammen for å tilbe Gud og bli undervist. Man ble oppbygd ved å høre Guds skrevne Ord bli opplest og forklart. I senere perioder foregikk slik opplesning og undervisning i synagogene. (Apg 15: 21) Ettersom israelittene ikke utførte noe strevsomt arbeid på sabbatsdagene eller under de andre ’hellige sammenkomstene’, kunne de altså vie seg til bønn og til å tenke på Skaperen og hans hensikter. – Se FORSAMLING, SAMLING.