En komposisjon som innbefatter både musikk og ord; en poetisk komposisjon. (Se MUSIKK.) Omkring en tiendedel av Bibelen består av sanger. De mest fremtredende eksemplene er Salmene, Høysangen og Klagesangene. Bibelen omtaler også verdslige sanger, deriblant spotteviser og kjærlighetssanger, men de aller fleste av de ca. 300 stedene hvor det er tale om sang, dreier det seg om tilbedelsen av Jehova Gud. Sang blir stort sett forbundet med glede. Disippelen Jakob skrev for eksempel: «Er det noen som er vel til mote? La ham synge salmer [lovsanger til Gud].» (Jak 5: 13) Sanger som gir uttrykk for sorg, blir kalt klagesanger. – Am 8: 10; se KLAGESANG.

Den første sangen som er nedskrevet i Bibelen, er den som Moses og Israels menn sang, og som Mirjam og kvinnene svarte på i vekselsang etter at de var blitt utfridd ved Rødehavet. (2Mo 15: 1–21) Blant andre sanger kan nevnes Moses’ avskjedssang, Deboras og Baraks seierssang og den klagesangen David sang da han gav uttrykk for sorg over Sauls og sin kjære venn Jonatans død. (5Mo 31: 30; 32: 1–43; Dom 5: 1–31; 2Sa 1: 17–27) David skrev dessuten minst 73 av Salmene. Bibelen omtaler også «sangen for Jehova», som blir nevnt i forbindelse med Hiskias gjenopprettelse av den rene tilbedelse, og ’Moses’ sang og Lammets sang’. – 2Kr 29: 27; Åp 15: 3, 4.

«En ny sang» er et uttrykk som forekommer både i Salmene og i Jesajas bok og i Åpenbaringen. (Sl 33: 3; 40: 3; 96: 1; 98: 1; 144: 9; 149: 1; Jes 42: 10; Åp 5: 9; 14: 3) En undersøkelse av den sammenheng dette uttrykket som regel forekommer i, viser at ’den nye sang’ blir sunget på grunn av en ny utvikling i Jehovas utøvelse av sitt universelle overherredømme. Som det med glede blir proklamert i Salme 96: 10: «Jehova selv er blitt konge.» Temaet for denne ’nye sangen’ synes å være den nye utviklingen i forbindelse med utvidelsen av Jehovas kongedømme og den betydning dette har for himmelen og jorden. – Sl 96: 11–13; 98: 9; Jes 42: 10, 13.